Det var det jeg hørte da jeg sykla bortover Brygga for en halvtime siden: Heia, heia, Fredriksta-a! 16. mai er kampdag, og Fredrikstad er en fotballby. Kampropet jeg hører runger ut fra Båthusteatret på den andre siden av elva. Der samles supportere til FFK-vorspiel, og så drikker de øl og synger supportersanger, – omtrent sånn som supportere gjør alle andre steder i verden.
Selv er jeg fullstendig uinteressert i fotball. Jeg har knapt sett en kamp i hele mitt liv, og ennå har jeg ikke satt mine ben på den nye fotballstadion. Likevel liker jeg at alle de andre liker fotball. Når vimplene vaier og byen fylles opp av folk med røde og hvitstripete skjerf og luer, – ja, så gir det en egen stemning.
At nesten all trafikk til og fra stadion går over ei gangbro midt i sentrum må jo være et gave til byens restaurantbransje. Det er ikke få som velger å ta middagen ute før kampen, – og vinner FFK er det fullt ved alle bord på Bryggepromenaden. I dag regnet det, men likevel satt det folk ute og drakk sin øl. Det kan hende de trenger det sånn som været er i dag.
Akkurat her ved gangbroa er byen på sitt fineste og mest kontrastfylte. Til høyre for broa ligger de nye boligblokkene, og til venstre den gamle Bertelsenslippen med ei vakker skøyte foran. Slippen er med på å binde sammen det gamle og det nye Fredrikstad, og jeg håper virkelig den får lov til å ligge der den ligger.
Hvordan det går med kampen i dag aner jeg ikke. Den spilles i skrivende stund.
Livet leker 