Takkekort nummer 12

Det var ikke akkurat noen hemmelighet at jeg ønsket meg et nytt servise. Samtidig med at jeg har tenkt på det, har jeg snakket og skrevet om det i et par år. Da jeg feiret femtiårsdagen min tidligere i år fikk jeg masse gaver, – noen av gavene var deler til det hvite Swedish Grace-serviset som jeg hadde bestemt meg for.

Og så fikk jeg penger, – mange, mange penger. Mamma bidro med en stor sum, og sammen med gavene fra venner og familie, fikk jeg mer enn nok til å kjøpe det jeg ønsket meg. Det er et privilegium å kunne gå i butikken og bare plukke med seg alt man trenger og alt man har lyst på. Det ble ingen langsom samling denne gangen. Vips, – så hadde jeg alt jeg trengte.

Nå har vi spist på serviset i tre måneder, og jeg er veldig, veldig fornøyd. Porselenet har en sånn deilig mykhet når man tar på det. Godset er akkurat passe tykt, og jeg liker både fargen, glansen og mønsteret. Noen av delene er ekstra pene. Spesielt godt liker jeg den store mugga og de små skålene med teak-lokk. Dette serviset har ikke store fat, og det må jeg ha, og det skal jeg få. Opprinnelig het serviset Nationalservisen da det kom i 1930, og da fantes det fat. Nå gleder jeg meg til en tur i antikvitetsbutikkene i Göteborg. Der skal jeg nok finne noen serveringsdeler å komplettere med.

I kveld får vi gjester, og jeg gleder meg til å dekke på.

Tusen takk for gaven!

Advertisements

One response to “Takkekort nummer 12

  1. Tilbaketråkk: Takkekort nummer 13 « Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s