Da vi sto opp i dag tidlig, var det sju iskalde grader ute. Det er en skuffende temperatur når kalenderen viser mai og vi har fri. Først bestemte vi oss for å bedrive innesysler, men etter en stund ombestemte vi oss. Det gjelder å ikke gi opp, og utenfor huset lyser bjerkene og roper at det er vår.
Jeg har så mange planer for det som skal skje i hagen, og skal jeg vente på varme, blir det visst august før jeg kommer meg ut. For noen dager siden lærte Lene meg noe om å pegge roser. Sprekt ord: Pegge. Etter å ha sett den YouTube-snutten hun viste meg, forsto jeg at det ikke var så vanskelig. Det handler om å binde rosegrenene sånn at de ligger mest mulig vannrett.
Sånne vannrette grener vil visst gi rikere blomsterflor, fordi skuddene skyter oppover fra grenen. Jeg bandt noen bortover veggen, mens andre ble bøyd inn mot sin egen base. Det skal bli spennende å se hva som skjer. Akkurat denne rosen har vært en plage. Den har så lange grener, og de vifter hit og dit og henger seg fast i tøyet til alle som går forbi. Kanskje den vil gjøre mer nytte for seg på denne måten.
Da vi først kom oss ut, føltes det deilig; – så deilig at vi til og med tok middagen i utestua. Det hjelper jo med to små soler som sitter og skinner i sofaen. De syntes ikke det var kaldt, i hvert fall ikke når de fikk varme pølser og mos til middag.
Snart er det hyttesesong, så da vi var på de kanter, stakk vi innom og tømte kompostdoen vår. Det er min jobb å tømme den, og det gjorde jeg også i dag. Thv fikk i stedet i oppdrag å vende og snu litt på innholdet i bingen. Jeg elsker kompost, og jeg slutter aldri å forundre meg over at bæsj og potetskall kan bli luftig, lett, velduftende jord når den kommer ut i den andre enden. Fantastisk!
Skogens ville dyr er mindre fintfølende enn vi er, og hver vår ser det ut til at de bruker tomta vår som toilett. Over alt er det bæsj i flere fasonger og variasjoner.
Det går faktisk godt an å være ute selv om maksværet uteblir. I dag har vi både fått rørt kroppene våre og pustet inn frisk luft. Da føles det bedre å sette seg til i sofaen et par timer sånn i kveldinga.
Livet leker 