Det ble visst veldig stille på meg. Forklaringen er at jeg jobber, – Marthe og jeg jobber. Fredag morgen går masteroppgaven hennes i trykken, og denne helgen får jeg lov til å leke språkkonsulent. Det er moro. Jeg leser og leser, – på papir denne gangen, – og så retter og markerer og spør jeg. Når vi er enige, går vi inn på skjermen og forandrer. Innimellom går jeg ut i sola en tur, eller retter noen historieprøver, – men så er vi i gang igjen. Det er første gang jeg leser hele oppgaven, og jeg koser meg!
Studenten selv skriver kapitteloppsummeringer og fikser fotnoter. Det går unna, og det bør det helst gjøre. Tiden er knapp, og det er ikke merkelig. De siste to årene har hun hatt mellom 20 og 40% jobb ved siden av studiene, og selv om hun har skrudd ned studieprogresjonen noe, klarer hun likevel å holde seg innenfor normert tid. Jeg kan nesten ikke forstå at det bare er 25 år siden hun ble født. Flinke, flinke ungen min.
Jeg er glad hun ikke tar en master i kjemi eller noe sånt. Da hadde det vært verre å komme med kvalifiserte kommentarer. Historie derimot, – det er jo så moro! Hvis du lurer, så handler det om 1801, fattigdom og opprørstendenser. Er du av det historieinteresserte slaget, kan du helt sikkert få lese den du også. Hvis du kikkker inn på verdensveven om en stund, kommer den i en renning nær deg.
Livet leker 