Nabospråk

Da vi var på museum i Sverige her om dagen, ble vi som vanlig forundret over hvor mange svensker som sliter med å forstå norsk. Thv forsøkte å gi servitøren et kompliment for den deilige maten, men han nådde ikke fram uansett hvordan han formulerte seg. Hun forsto ikke et ord.

Noen minutter senere var C og M på do på det samme museet. M ble med C inn og ventet på ham. Jeg ropte inn til henne på noe som skulle være svensk: Sej åt honom att tvätta händerna efteråt.

Han vet vel at han skal vaske henda, Hege, svarte hun kjapt.

For et grenseboerbarn er ikke nabospråk noe problem.

Advertisements

7 responses to “Nabospråk

  1. Ja, det er da mærkeligt, at svenskere har så svært ved at forstå norsk. Men hvis de aldrig hører det, får øret ikke mulighed for at lytte til den specielle sprogtone, norsk har. Det er vane. Jeg har også lettere nu ved norsk end svensk, men det er nok fordi, jeg følger med hos flere norske bloggere.

  2. Svensker forstår heller ikke dansk. I Fields-shopping center er mange af de ansatte svensker og de forstår ikke hvad man som kunde siger til dem….. Jeg har intet problem med svensk eller norsk og kan ikke forstå hvorfor svenskerne har det så svært med de nordiske sprog.

  3. Der er forsket meget i sprog i grænseegnene. Jeg har hørt noget sprog ved Rhinen, som var en blanding af fransk og tysk, så det er ikke alle, der kan finde ud af at forstå sprogene og holde dem adskilt. Men under alle omstændigheder er børn hurtige til at lære sprog i de tidligste år, og det er vel derfor at danskerne har fundet ud af at det er bedst at alle børn kommer i børnehave (selv om der jo ikke er sprog-undervisning i børnehaverne!)

  4. Det hender at nordmenn har problemer med å forstå nordmenn, og dansker med å forstå dansker. Hvis dialekten er for fjern og uvanlig, må man spisse ørene. Men at det skal være så vanskelig, – det forstår jeg ikke. De svenskene vi snakker med er dessuten grenseboere, – akkurat som vi. Deres og vår dialekt eller variasjon over det skandinaviske språk er veldig lik hverandre.

  5. Spennende med språk og dialekter. Og tilpassningsevne i den sammenheng… Det ble veldig tydelig da en jeg kjenner godt og er veldig stolt av, gikk ut av videregående (oslo øst) 0g inn i læretid (radiumhospitalet)… Overgangen fra urdu-norsk til montebello-vestkant skjedde på mindre enn 20 minutter….

  6. Processen «at spidse øren» er ikke så ligetil, nogen har lettere ved at gøre det end andre, og det er vist grunden til at det alligevel er så svært.

    Jeg tror at øvelser med remser og rim hjælper den proces igang så børn lærer at «spidse øren».

  7. I Norge kaller vi det språkøre, Donald. Det er den evnen noen har til å snappe opp særegenthetene i andre språk, forstå dem, høre at noe er grammatikalsk feil og også anvende språket med riktig intonasjon. Jeg har bare denne evnen når det gjølder strukturer. Det betyr at jeg for eksempel lett hører når engelsk blir feil, – men jeg kan ikke alltid forklare hvorfor.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s