Arbeidstime?

Jeg satte et spørsmålstegn etter overskriften i dag. Det går nemlig an å spørre om i hvor stor grad torsdagens arbeidstime i 9C brukes til arbeid. Et par ganger i uka har alle våre 57 elever en felles arbeidstime. Ungene sitter ved sine felles gruppebord, og vi er tre voksne som skal assistere dem. Det blir nesten 20 unger per voksen.

I disse timene er det meningen at elevene skal jobbe med ukas arbeidsplan, og de har mer enn nok å gjøre, – særlig på denne tiden av året. I morgen har de naturfagprøve, og i neste uke er det årets store historieprøve som står for tur. De får velge selv hva de vil konsentrere seg om, vi gir bare råd og anbefalinger.

Når startskuddet går, er det mange som hiver seg over arbeidet. Bøker finnes fram, noen leser for seg selv, andre sitter i grupper og hører hverandre mens atter andre skriver så det spruter for å få unna noe det haster med å få ferdig. I dag var det til og med noen som fant fram strikketøyet. De nærmer seg slutten på en periode på tekstilformingen. Vi har noen elever som er utrolig effektive. De planlegger arbeidet sitt og gjør lite skolearbeid hjemme. Likevel får de veldig gode karakterer.

Men det er ikke lutter idyll. Med så mange unger i et rom, må det nødvendigvis bli litt lyd. I dag ble det mye av slaget. De småprater, så stiger volumet, noen tøyser med hverandre, noen diskuterer, noen blir sure, noen ler høyt – til slutt er det ikke lyd, men støy som fyller rommet. Vi voksne veksler på å korrigere dem. De hører på oss, det blir stille, – men så stiger lydnivået igjen. Choose your battlefields, er det noe som heter, – og dette er ikke arenaen for benytte den groveste ammunisjonen.

Spredt rundt i klassen sitter det også elever som absolutt ikke jobber med noe som helst. De orker ikke, gidder ikke, vil ikke, er slitne, er ferdige, har vondt i hodet, skal gjøre det hjemme, – og i stedet tar de seg en fristund og prater om likt og ulikt. Man må ikke være fjorten år for å forstå slikt. Vi gjør det selv en gang i blant, når vi sitter på arbeidsrommet og har en halvtime eller mer før vi skal på neste møte. Da hender det at vi også legger bort arbeidet, og heller hengir oss til en hyggelig kollegaprat før det braker løs med mer jobb, – og vi har også masse å gjøre, arbeid som vi da må ta med oss hjem, akkurat som elevene må.

Jeg liker ikke arbeidstimene, – det må jeg bare innrømme. Det er ikke noe moro å gjete unger som heller vil gjøre noe annet. Gi meg heller en vanlig lærerstyrt undervisningstime. Da er de både positive og motiverte, og de sier det selv: Vi liker forelesninger. Da sitter de stille og følger med, noterer fra tavle eller skjerm, stiller spørsmål, kommenterer og av og til kommer noen humoristiske innspill som gir oss en god latter midt i arbeidet. Sånne timer har en dynamikk vi er sammen om. Da drives klassen framover i felles tempo, det skjer noe og alle parter er noenlunde fornøyde. Etter sånne timer er jeg ofte full av energi og godt humør.

Etter arbeidstimene derimot, – da er jeg bare sliten!

Advertisements

2 responses to “Arbeidstime?

  1. Spennende å lese, Hege! Katharina har vært på kurs hos dere de to siste dagene. Kom i går hjem full av lovord om skolebygningene, naturen og de fysiske rammene. Dette var noe annet enn den tradisjonelle Gressvik ungdomsskole,ja! Men, og det var et STORT men. Hun fortalte om elever som satt alene og skulle jobbe og at hun lurte på hvor de voksne var. Mente selv at dette var en skolehverdag hun ville ha problemer med å venne seg til. Nå skal jeg vise henne dine betraktninger. GOD HELG!

  2. Gratuler henne med jobben som YoungMentor,- for det må ha vært grunnen til at hun har blitt kurset i hos oss disse to dagene. Det er en jobb som henger veldig, veldig høyt.

    Noe av ideen med skolen vår er jo nettopp at vi skal bruke alle arealer til læring. Det betyr at elever også sitter alene av og til. Akkurat det synes jeg faktisk fungerer bra, særlig for de strukturerte elevene,- og læreren er aldri langt unna. Mesteparten av undervisningen foregår likevel i klasserommet sammen med de voksne. På Kråkerøy, der Thv jobber, har de i flere år hatt virkelig stor grad av arbeidstimer der elevene selv har valgt hva de vil jobbe med. Det fungerte bra i mange år, men akkurat nå virker det som om de går noe tilbake til klasserommet.

    Fordi vi har glassvegger mellom alle rom, er det ingen som kan stikke seg unna. Hvis jeg sitter ute på gangen og hjelper en elev, ser jeg likevel hva som skjer inne i klasserommet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s