I morgen skal klassen min ha sin andre norsktentamen. De skal skrive på nynorsk, og oppgaven lyder rett og slett: Avskjed. Sjanger velger de selv.
Denne oppgaven ble så vidt jeg husker gitt til prøveeksamen for et par år siden. Som inspirasjon fikk elevene se Den danske dikteren, – Norges Oscarvinnende animasjonsfilm fra 2007.
Mine elever fikk norske kommentarer. Du må nøye deg med engelsk. Det er Liv Ullmann som leser uansett.
Livet leker 
Hmm… Fikk de oppgaven på fredag eller ble den akkurat sluppet….? …Her…?
Tihi, – det kunne kanskje være en måte å gjøre det på: Lekke oppgaver her på bloggen. Da tror jeg lesertallet mitt ville gått opp med nøyaktig 57 lesere pr dag. Nei, da, 9na, – de fikk oppgaven på fredag, og de har visst om den ganske lenge. De to andre klassene på skolen har allerede hatt nynorsktentamen.
Har den virkelig fået en Oscar, ja minsandten, Wikipedia bekræfter det, undskyld at jeg tvivlede! 🙂
Jeg ville synes at det var morsomt at skrive en lille text om den. Den er meget vittig, med små digressioner og mange morsomme tegne-kunster. Temaet om tilfældighed kan man skrive meget om.
Det er nok ikke mange som kommer til å skrive om filmen, Donald. Filmen er bare til inspirasjon. Overskriften skal være Avskjed, – det er alt. I en av de andre klassene hadde en elev skrevet en aldeles nydelig tekst med motiv hentet fra 11. september. Her er det mange muligheter for den som ser dem.
Hege, jeg har aldrig helt forstået det med nynorsk – lærer eleverne både nynorsk og bokmål i skolen? For mig er nynorsk meget svært at forstå, både når det tales, og når jeg skal læse det.
Dette er et spørsmål som egentlig må besvares med mange ord, Madame, – men jeg skal forsøke å ta det kort. Det hele har sitt utpsring i unionen med Danmark, – Firehundreårsnatten har den blitt kalt her i Norge. Siden denne perioden var så lang, påvirket den norsk skriftspråk, – eller verre enn det: Den hemmet utviklingen av et norsk skriftspråk. Dette var selvfølgelig en tid da skrift var for de få, universitetet lå i København og all litteratur ble trykket på dansk. Når vi så skulle stå på egne ben etter 1814, var det et sterkt ønske om å styrke den norske identitet. Nordmenn snakket norske dialekter, men skrev altså dansk. Sånn kunne vi ikke ha det. Så kom en periode med mye strid om hvordan man skulle få et norsk skriftspråk, og det fører for langt å si noe om det her. Kort fortalt handlet det om enten å langsomt fornorske dansken eller å gjøre noe drastisk. Begge sidene vant, og derfor har vi altså to skriftspråk. Ivar Aasen reiste rundt i Norge, samlet ord, uttrykk, noterte bøyningsmønstere osv. Så laget han en grammatikk og flere språkprøver: Landsmaalet var født. Ganske snart, allerede i 1875 eller deromkring ble landsmaal og riskmaal sidestilt. De to har så utviklet seg gjennom historien, – vi har en veldig liberal skriftspråkspolitikk i Norge, – og i dag er de ganske nær hverandre. De heter nå nynorsk og bokmål.
Ingen av de to snakkes i den forstand. De er skriftspråk, men det finnes dialekter som ligger mer eller mindre nær den ene eller den andre.
Selv om historien er gammel, er bevaringen av nynorsk fortsatt en het politisk potet i Norge. De flerste nordmenn har bokmål som hovedmål, men det finnes kommuner som har nynorsk som hovedmål. Alle norske elever skriver en tekst på hovedmålet og en på sidemålet til eksamen. Der nynorsk er hovedmål skriver de altså bokmål som sidemålstekst. NRK skal ha en viss prosentandel (20%?) av sin teksting på nynorsk, og skriver du til et offentlig kontor, skal du ha svar på det målføret du selv bruker. Alle lærebøker skal også komme ut på både nynorsk og bokmål.
Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på. Om du forstår bokmål, er jeg overbevist om at du også forstår nynorsk. De ligger veldig nær hverandre.
Tusind tak – nu blev jeg meget klogere! Det var virkelig spændende at læse.
Tilbaketråkk: Pirking og peting i personlige tekster « Livet leker
Tilbaketråkk: Hva er det med Udir? | Livet leker