Et varslet eggdelermord

Seyran kan drive noen og enhver til randen av hva det måtte være. Han er blid og glad og full av energi, og noen ganger hissig og sint og rasende, – eller engasjert som vi velger å kalle det. På skolen er han veldig flink i de fleste fag, og han er klassens mest samfunnsorienterte elev. Det skulle ikke forundre meg om vi får se ham i en eller annen framskutt posisjon i norsk samfunnsliv sånn rundt 2030.

Og så er han spinn vill.

Hen ler og tøyser mens han springer rundt for å finne noen å erte med et ord eller et dytt. Går jeg rundt i klasserommet for å dele ut ark med elevenes navn på, spør han minst fire ganger om ikke han snart skal få. Han er så utålmodig at han hopper på stolen, mens hodet roterer på halsen hans og øynene følger min minste bevegelse. Kommer noen til å puffe en av bøkene hans ned på gulvet, starter han nesten en verdenskrig for å få tak i synderen.

På slutten av skoledagen var det ganske stille ute i gangen. De fleste elevene hadde gått hjem, bare noen sto igjen og pratet eller ryddet i skapene sine. Plutselig kommer Janne løpende bort til meg. Hun er rød i toppen og aldeles rasende. Jeg skal drepe Seyran, skriker hun. Så hadde han vel vært der igjen: Tullet og tøyset, petet på tingene hennes, rotet og laget ballade. Jeg slår noe hardt i hodet på ham, roper hun.

Det ville vel være å la ham slippe litt vel billig unna, sa jeg, som sant å si har vært inne på samme tanken selv. Hun var enig i det, og så begynte hun å pønske ut mer passende måter å avlive plageånden på.

Eggdeler! smilte hun ondt. Jeg dreper ham med en eggdeler! Fornøyd med planen forsvant hun ut døra.

Litt etter kom Seyran ruslende mot meg, blid og fornøyd, intetanende om at hans dager snart er talte, og at han vil ende sitt liv i tynne skiver. Jeg fortalte ham om planene som var lagt for hans endelikt, bare så han skulle være forberedt. Jeg er tross alt glad i urokråka.

Han gliste og lo fornød med den reaksjonen han hadde klart å framprovosere, og så vandret han ut i våren med et lystig: Ha det bra, Hege. Ser deg i morgen. Han regnet visst med å holde seg i live minst et døgn til.

Noen er så fulle av energi og livsglede at ikke en gang en eggedeler kan ta knekken på dem.

Advertisements

7 responses to “Et varslet eggdelermord

  1. Så bra! Sånne historier får meg til å hugse at det var noko bra med å vere lærar. Jaffal innimellom 😉 Ha ei god helg!

  2. Etter mi meining er det meste med læraryrket bra, – og det er nettopp alle desse episodane som skjer mellom elevane som gir meg energi og lyst til å drive vidare. Det er ikkje akkurat keisamt når dei fyk rundt i turbofart.

    God helg til deg og.

  3. Åh, de er så fine!
    Jeg har nettopp kommet tilbake fra Delft, Nederland etter å ha vært på utveksling med 24 av mine elever. Ettersom vi ble såkalt askefaste, har vi tatt bussen hjem igjen – og der var det mye energi! Det er ikke alle som klarer å sitte rolig i et buss-sete, for å si det sånn. Men du verden, så mye moro.
    Mvh sliten, men glad.

  4. Tusen takk for en god latter her jeg sitter

  5. Velbekomme, Bodil!

  6. En god latter forlenger livet, og det har jeg gitt deg Bodil…haha

  7. Innrøm at det var litt morsomt? Og i morgen skal du sitte aldeles stille og skrive en superflott artikkel. Vi snakkes 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s