Daily Archives: 13.04.10

Hva er en transvestitt?

Jeg trodde jeg visste hva det ville si å være transvestitt. Jeg har lest om det, og jeg har undervist elever i det. Nå mistenker jeg likevel at jeg ikke helt har forstått dette rett. De siste ukene har NRK2 vist en serie om norske transvestitter:Jentene på Toten, og den har virkelig engasjert meg. Det er interessant å høre hvordan disse transpersonene definerer seg selv, og særlig Reidun falt jeg pladask for.

Transer er altså menn som kler seg i kvinneklær, eller mer presist: Menn som ikler seg et kvinneuttrykk. Noen av dem er homofile, – andre heterofile. Noen ønsker å beholde sin mannekropp, andre vil gjennomgå kjønnskorrigerende kirurgi for å skifte kjønn også fysisk. Det må altså bety at transer kommer i like mange varianter som oss andre, og en transvestitt er ikke bare en transvestitt, for å si det sånn.

Har jeg forstått det riktig?

Og så begynner jeg å lure. Jeg mener: Hva betyr det å ønske å iføre seg et kvinneutrykk? Hva er et kvinneutrykk? Genetisk kan det jo ikke være. Jeg mener,- vi er en dyreart som er født nakne. Klær er kultur, og hva som er feminint og maskulint har endret seg gjennom historien. Å være transvstitt må da være noe mer enn klær og kroppsspråk? Det var mens jeg grublet på dette, at jeg tenkte at jeg selv godt kunne være transvestitt uten å vite det selv. I programmet hører vi lite om kvinnelige transer. Kanskje skyldes det at kvinneklær har så stor variasjon at det ikke behøver å synes på utsiden.

Jeg er kvinne, og jeg er så heterofil at jeg aldri har følt det minste dæsj av tiltrekning mot en annen jente, – heller ikke i de vanskelige tenåra. Likevel finner jeg meg ikke særlig tilrette i det stereotypt feminine. På jobben i dag hadde jeg på meg conversesko, militærgrønne bukser med lommer på låret og en grå fleecegenser, maken til den min mannlige kollega, rådgiveren, har.

Lange, røde negler forekommer meg direkte udelikat, og jeg kan ikke med min beste vilje forstå sko med spisse tupper og høye heler. Sånt fottøy forekommer meg latterlig, og jeg bruker det nesten aldri. Jeg spør meg selv hvorfor jeg har dametøy i det hele tatt, og antagelig er det fordi jeg forsøker å fylle noen sosiale konvensjoner som kommer meg til gode på en eller annen måte.

Jeg kler meg som mange menn kler seg, jeg beveger meg som mange menn beveger seg,- og så da? Er jeg transvestitt? Selv mener jeg at svaret er absolutt nei, – men det blir jo et tullete svar. Noen av mennene jeg har blitt kjent med i Jentene på Toten er mindre feminine enn jeg er maskulin. De er heterofile. De er sogar gift og har barn?

Hvorfor er de transer bare fordi de kler seg i dameklær, sminker seg og vrikker på rumpa av og til? Hvorfor er klær så viktig som kjønnsmarkør?

Kan noen opplyse meg?