Jeg har knapt satt bena inne denne helga. Bak i hagen vår har det vært sommervarme, i hvert fall for meg som ikke liker at det er for varmt. Selv om det er alt for tidlig, har jeg plantet ut en del sommerblomster i krukkene mine. Den nye rosa må jeg ta inn i kveld, men både ranukler og stemorsblomster klarer fint de kjølige nettene.
Vi har kostet og feid, plantet og spylt og det er bare så deilig. Fra og med nå og til 1. oktober kan du låse meg inne i min bitte lille hage, og jeg ville være et lykkelig menneske. Jeg trenger ikke noe mer!
Jeg diller og daller, fjerner gamle blader, gjødsler, flytter på stener og pynter med små figurer. Om drua som vokser opp av jorda har overlevd vinteren, vet vi ikke ennå, – men det ser lovende ut.
Over alt skyter krokusen opp som små spyd, og insektene kan nesten ikke styre seg. Bier og humler og fluer surrer rundt som om det skulle være høysommer.
Humlene stuper ned i krokusen med rumpa i været og minner om småbarn med en diger bleiebak som vibrerer i sommersola.
Jeg har krabbet rundt og ligger på magen i gresset for å fotografere, men det hjelper så lite. Kameraet mitt er ikke helt med på notene, og jeg blir aldri fornøyd med resultatet. Kanskje det snart er tid for en speilrefleks?
Og midt på plenen ligger Gustav, verdens tryggeste katt. Han har lagt seg til å sove midt på plenen. Der ligger han med snuten under halen og snorker høylytt. Her er ingen fare.
Livet leker 