Pikene på tur

Noen kalenderpiker er vi ikke akkurat, vi damene i Lesesirkelen. Men på noen måter var stykket litt som en parodi på oss når vi tjatrer og flirer som verst. Sist jeg var på dette teateret, var jeg helt slått ut, – så flott var det. Jeg kan ikke si annet enn at følelsen var noe annerledes denne gangen.

Vi pilte fra jobbben før tida de fleste av oss, og vips satt vi på et tog og hadde det riktig fint. I Oslo ventet Kalenderpikenes tallerken og et aldri så lite glass rødt. Og så kom Marthe og satt ved siden av meg på teateret, og det var i grunnen det beste.

Etter forestillingen inviterte Kusinene oss bak scenen sånn at damene fikk se hvor fint det er der. Hun er hyggelig sånn, Kusinen. Marthe foreviget oss. Sånn på avstand og i dempet lys kunne vi jammen passert som kalenderpiker vi også, og i motsetning til dem på scenen, er vi faktisk tolv i tallet.

Så gikk vi gjennom et kjølig, vårlig, deilig Oslo og satte oss godt til rette på toget. Før vi visste ordet av det var vi hjemme igjen etter en liten pause i hverdagen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s