Trangt om saligheta

Skolen vår er ny, og vi burde ha god plass. Det har vi ikke. Bare i vår klasse har det kommet seks nye elever siden vi startet, og den sjuende er på vei inn nå. Fortsetter det i samme takt ut ungdomsskolen, er vi oppe i 63 elever i klassen ved utgangen av tiende klasse. Sammen med to – tre voksne skal disse ungene dele 120 kvadratmeter klasserom.

Det er klart det blir trangt.

Akkurat nå sitter de to og to, – og det går med et nødskrik. Likevel orker vi det ikke stort lenger. Det blir rett og slett for trangt, og vi lærere føler at vi må holde inn magen for å få plass når vi underviser. En og en kan de ikke sitte. Det er umulig, for da kan vi ikke bevege oss i klasserommet. Bare når vi har store prøver sitter de en og en, og da må vi lage oss stier vi kan gå på mellom pultene. Snart setter vi dem i store grupper igjen. Det vil gi oss litt bevegelsesrom.

Heldigvis har vi gode fellesarealer, og de brukes også som arbeidarealer. Akkurat nå har jeg muntlig høring med elevene mine. De skal hver og en presentere romantikken som kulturell og litterær epoke. Det tar sin tid, kan jeg fortelle deg. Høringene må foregå når jeg ikke har undervisning, og de kan sjelden foregå i klasserommet. Grupperom har vi lite av, og de er nesten alltid opptatt. Så blir det som i dag: Vi setter oss ute i allmenningen. Der er det hyggelig, og som oftest relativt rolig.

Ikke sånn i dag. Mens Lily tok meg gjennom Sturm und Drang, nasjonalromantikk og Aasen, Wergeland og Welhaven, var det ikke rolig rundt oss et øyeblikk. Ved bordet bak oss satt noen jenter fra en annen klasse. De arbeidet med sitt, men gruppearbeid fordrer samtale, om aldri så lavmelt. Og hele tiden gikk elever til og fra.

Det er ikke alle gitt å konsentrere seg i en sånn setting, og kanskje burde jeg flyttet oss, – men hvor? Så vi ble sittende, og Lily holdt fokus. Hun fortalte presist og strukturert, og kunnskapsmengden oversteg det jeg forventer med mange hakk.

Det ble en sjuer!

Advertisements

3 responses to “Trangt om saligheta

  1. Så herlig å sprenge tabellen. Topp at du gjør det. det gir inspirasjon til en ivrig elev til å fortsette.

  2. Men det er jo ikke jeg som sprenger tabellen, 9na, – det er det elevene som gjør 🙂

  3. Tilbaketråkk: En dag i mars 2010 « Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s