En kjole gjør ingen sommer

Snø, snø, snø, – det er nesten alt jeg ser bak i hagen. Og så rot. Akkurat nå ser det helt usannsynlig ut at dette snart skal være en grønn hage med vår deilige sommerstue.
Er det mulig?

Denne bratte bakken skal bli en trapp, og når alt det hvite, ekle er borte, er det på denne verandaen vi skal sitte om kveldene for å få med oss de siste solstrålene på tomta vår. Drua til venstre skal dekke hele veggen med grønne blader og lilla druer, og får den sjansen kommer den til å vokse helt inn på soverommet og opp i senga vår.

Kommer det til å skje?

Porten inn til naboen er nesten helt borte i snøen. Om noen uker nå burde den stå på gløtt, og er jeg riktig heldig, sitter naboen rett bak hekken og hygger seg med et glass vin, – og kanskje stikker jeg innom og sier hei.

Men det er lenge, lenge til.

Etter middag dro Thv og jeg ut i samfunnet med to små barn. Gutta skulle kjøpe mat og stikke innom en venn som ville gi oss sirkusbiletter. M og jeg skulle til byen for å kjøpe et Ludospill og noen sokker til ungene. Ingen ting annet skulle vi ha. Men av en eller annen grunn utførte gutta sine ærender mye raskere enn oss, og da vi kom hjem var de i gang med å måke snø.

Ludospillet var lettkjøpt. Vi fikk det med en gang. Men å slippe en unge inn i en leketøysbutikk og tro at man skal kjøpet et Ludospill og så forsvinne i stillhet, – det er ganske urealistisk. De har jo så mye fint i sånne butikker, og vi er der nesten aldri. Det ble en morsom magnettavle å skrive på, en deilig bråkedings til å ha på sykkelen når våren kommer, en sånn som får alle til å tro at tråsykkelen din er en Harley Davidson,- men til slutt kom vi oss ut derfra.

Jeg har sagt det før: Jeg er ingen shopper. Min intensjon med å gå opp i H & M var faktisk å kjøpe en bunke sokker til hver av ungene. Det gikk ikke riktig sånn. Om ikke jeg har sansen for shoppingens gleder, så har M det; – og jeg har sansen for M. Bare synd jeg ikke hadde med kameraet. Hun svinset rundt fra reol til reol, hit og dit som en liten røyskatt. Se her, – og her, – ropte hun, mens hun plukket fram det ene plagget etter det andre: En t-skjorte, en kjole, – og en kjole til, og så shorts til storebror: Det er snart sommer, asså, Hege, jeg kjente det i sola. Hun hørtes veldig overbevisende ut der hun sto og betraktet en bluse med kjennermine. En hårbøyle må man ha, og noen hårstrikker, og litt badeskum, og noen spenner, og en bluse.

Om vi fikk sokker? Ja, da. Det også!

Hun insisterte på å bære hele lasset til kassen helt selv, og hun var ikke lite stolt da hun plasserte haugen på disken.

Betalingen lot hun meg få gleden av!

Da Thv prøvde seg på litt runemagi og skrev SOMMER på den nye tavla, ungene prøvde sommerklær og M svingte seg i sin nye sommerkjole, – da kunne jeg sverget på at jeg kjente en liten duft av sommer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s