Det kan bli for smått

Jeg strikker litt hver kveld, og da helst på vottene mine. I det siste har jeg produsert noe småtteri som ennå ikke har noen eier. Derfor havner de foreløpig i eskene på arbeidsrommet mitt.

Dette tradisjonelle paret er strikket i alpakkaull, og det ble vellykket. Alpakkaen er veldig myk og fleksibel, og det passer for små, myke barnehender. Dessuten gir det litt lodne garnet et dust mønsterinntrykk.

Dette hvite paret er litt for søtt etter min smak. De er også strikket i alpakkaull. Egentlig er de et eksperiment. I stedet for å strikke med to farger, har jeg strikket inn en åttebladsrose i vrange masker. Det ble ikke særlig vellykket. Garnet var for mykt til at det ga den relieffvirkningen jeg hadde håpet på.

Da de var ferdige, ropte de på en snor eller et bånd rundt håndleddet. I syskrinet mitt fant jeg noen etterlatenskaper etter min svigermor. Hun var utdannet skredder og sydde mye, selv om hun ikke hadde det som lønnsarbeid. Jeg kviet meg litt for å klippe i rullen med lyseblått silkebånd, for nettopp den rullen har sin lille historie. Det er fra den rullen silkebåndet som ble brukt til dåpskjolen til Thv og hans to brødre ble tatt. Det betyr at den er over 50 år gammel. Legg merke til hvordan båndet er rullet opp på et smalt papirbånd.

Sa noen kaste?

Den som sparer, han har, – sier jeg.

Til jul ga Marthe meg en bok om selbuvotter. Den er full av oppskrifter, og jeg har allerede strikket et par av dem.

Ikke alt er like vellykket. Forfatteren har gjort en flott jobb med å samle inn gamle mønstre, men oppskriftene er ikke like gode. Garnet hun anbefaler kommer fra Hillesvåg Ullvarefabrikk, og den er ukjent for meg. Når boka ikke oppgir strikkefasthet, blir det litt trøblete. Da jeg skulle strikke et par barnevotter som heter Hugin og Munin, valgte jeg å bruke Dale babyull. Vottene skulle strikkes på pinner nummer 2, og da bør man helst ha tynt garn. Neste gang jeg strikker noe fra boka, skal jeg sørge for å få bestilt riktig garn fra fabrikken.

Vottene ble veldig søte. Babyull og pinner nummer 2 ga et stramt og godt hold, og de ville nok tålt en støyt om de noen gang ble brukt. Det blir de neppe. Selv om de kan passe på hånda til en baby, tror jeg ikke jeg ville våge å tre en bitte liten barnetommel inn i denne votten. Den er rett og slett for liten. I stedet får de bare ligge der og være vakre. Ellers er det litt spesielt å bruke Hugin og Munin som mønster på et par babyvotter. Etter min mening hadde det passet bedre på hendene til en garvet journalist.

Advertisements

10 responses to “Det kan bli for smått

  1. Fine ting du har strikket da… Og såå irriterende med slike mønstre som blir så smått eller stort eller sånn…

  2. Brukte du dåpsbåndet til pappa? Er ikke det et av de som er tabu?

    Men vottene er fine.

  3. Hugin og Munin vottene passer perfekt til en liten Baby Born dukke:)

  4. Det er det, 9na. De folka som skriver disse bøkene er flinke til så mye, men det virker som om de ikke har den lange strikkeerfaringa. Mønsterne blir litt for store eller for små, og det opplever jeg ikke når jeg kjøper mønster fra de store garnfabrikkene.

    Ikke så streng nå da, Marthe. Noe må vi jo bruke av alt det gamle trælet i huset vårt. Og hvis jeg gir dem bort, skal jeg skifte bånd, – men ellers kan de jo ligge. Kanskje jeg får barnebarn en gang, – man kan aldri vite, og da blir det jo i familien.

    Du sier ikke det, Trude 🙂

  5. Hugin og munin ville forøvrig vært en nydelig bord oppover midten på en ellers helt hvit liten genser…

  6. Men da ville jeg nok flytta trekanten en maske oppover, og heva den øverste ravnen en maske så foten ikke berørte ravnehodet. Med en bord har man jo litt mer plass å gå på.. Når er de fra de originale? De er så nasjonalmystiserende at man kan bli litt betatt!

  7. Hvor er du dygtig !
    Så smukke vanter.

  8. Det er sødt at se din svigermors rulle med lyseblåt silkebånd, og jeg synes, det er meget smukt, hvad du har strikket. Er Selbu en egn i Norge, Hege?

  9. Det er en fin bord, og den kunne nok passe på mye, Marthe. Jeg vet ikke noe om verken mønsteret eller votten. Denne boka forteller lite eller ingen ting om den enkelte vottens bakgrunn, og det er litt synd.

    Takk for det, Losarinas mor.

    Takk, Madame. Disse tradisjonelle vottene har en lang historie, og du kan lese om det mange steder, blant annet her:

    http://www.selbu.kommune.no/skoler/Div/museum/strikkeutstilling/1rom.htm

    Nå er de mer populære enn noen sinne, og det kommer stadig bøker om forskjellige votter. De unge bruker dem uavhengig av hva slags klesstil de ellers måtte ha. Jeg husker feks da sønnen her var inne i sin punk/mohawkfrisyreperiode, -men selbuvotter hadde han.

  10. Tilbaketråkk: Bursdagsvotter « Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s