Ikke akkurat Marcialonga, men mange skritt

Flere jeg kjenner har brukt denne helga på å gå Marcialonga i Italia. Selv har jeg ikke hatt ski på bena, men jeg har nok også gått bortimot sju mil. Om ikke lenge fyller jeg et halvt hundre år, og på lørdag hadde jeg invitert trettifem damer på fest. For første gang i mitt liv skulle vi arrangere en middag utenfor vår egen stue. Skolen vår er som kjent skapt for fest, og nå ville jeg prøve det. Når en hel bataljon damer skal bespises og bedrikkes, er det praktisk å ha tilgang på kjølerom og storkjøkken. Hele forrige uke bar jeg vin og mat inn på kjøla, og det var ikke lite. Thv var visst redd for at noen skulle tørste, så han trillet inn en hel tralle med vin, – alt for store mengder skulle det vise seg, men det mugner jo ikke. Jeg har ikke for vane å bestille ferdig mat, og det er ganske kjekt å kunne steke ti kilo roastbiff i samme panne.

Etter jobben på fredage kokkelerte og pyntet vi, og lørdag formiddag var vi igang igjen. På lærerværelset dekket vi et megalangt bord med plass til alle.

På stolpene ute tente vi nesten førti fakler. Her skulle de «ride fram i stråleglans». Inne la vi flytelys i dammen og mange titalls te-lys på rekkverkt og benker. Det ble rett og slett pent. Forretten ble satt på bordet, og så kom de, den ene flotte dama etter den andre. Marthe var den yngste med sine tjuefem år, og mamma den eldste med sine syttitre; og mellom dem var det jevn og fin aldersspredning

Nå er det ikke maten som er det viktigste i et sånt selskap, men den bør helst være god. Det var den, – med ett unntak: De gratinerte potene. Uff og uff! Thv hadde skåret dem dagen i forveien med en kjøkkenmaskin som skar løvtynne skiver. Det ble ikke særlig vellykket: Misfargede poteter som moset seg alt for tidlig. Pytt, pytt. – det var ingen usmak.

Jeg skal ikke påstå at jeg er verken stillfaren eller sjenert. Likevel føltes det litt påtrengende å være midtpunkt på denne måten. Det oppleves som litt flaut, rett og slett, å invitere en haug med mennesker for at de skal feire meg. Og feire meg gjorde det så til de grader. Ved bordet ble det framført noen taler og sanger som var så søte og snille og smigrende at jeg måtte felle en liten tåre. Og jentejuntaen fra jobben hadde til og med laget en morsom, vill og gal film til meg. I filmen deltok noen av elevene mine, så dette må de ha gjort på skolen mens jeg var rett rundt hjørnet. Hvordan fikk de til det uten at jeg skjønte noe?

Og så var det alle gavene. Jeg fikk så utrolig mye fint, men det tror jeg at jeg skal fortelle dere mer om i en egen blogg.

Nå må jeg hvile litt. Om det ikke er noe Marcialonga, så tar det på å fylle år.

Advertisements

11 responses to “Ikke akkurat Marcialonga, men mange skritt

  1. Gratulerer! Dette hørtes flott ut! Super feiring.

  2. Gratulerer så mye!! For en flott måte å feire på, virkelig bra opplegg.
    😀

  3. Det lyder som en rigtig dejlig fest og jeg håber at du også får en god fødselsdag. Stort TIL LYKKE! 😀

  4. Takk for det, Jens.

  5. Hjertelig til lykke med jubilèet;-} (minner meg på at det ikke er så lenge til det er min tur…..)
    Ser, og høres ut som om det var en kjempefin fest. Og så moro at dine venner og kolleger setter sånn pris på deg!
    Spennende at sønnen din og kjæresten skal oppholde seg i Australia i et halvt år. Det vil garantert by på mye opplevelse. Jeg er nok av dem som savner ungene mine når de er borte… De har jo enda ikke fløyet ut av redet så jeg e rvant til å ha dem rundt meg mye av tiden, og følge opp idrettsaktiviteter osv. Datteren har reist en del i det siste, og mer blir det vel framover siden hun er tatt ut på landslaget i bryting, og det medfører en del reising. Det føles litt tomt når hun er borte,men samtidig gleder jeg meg over alt hun får oppleve ;-}
    Bursdagsklem fra meg.

  6. Takk for hyggelig kommentar, Sol. Gratulerer med datteren og landslaget.

  7. Gratulerer! Og, for en flott fest 😀
    Jeg husker min egen femtiårsdagsfeiring med fryd, det var så utrolig deilig og kjekt med all den oppmerksomheten 😆

  8. Tilbaketråkk: Takkekort nummer 1 « Livet leker

  9. Hjerteligste gratulasjoner!

  10. Takk for det, Sigrun.

  11. Tilbaketråkk: Takkekort nummer 12 « Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s