Ferdig!

Det har gått tregt med strikkinga i det siste. Jeg har holdt på med et par votter som datteren min skal få. Oppskriften har jeg funnet i en fantastisk vakker bok: Håndplagg til bunader og folkedrakter.

Boka presenterer gamle votter, vanter og pulsvanter. Jeg eier den dessverre ikke selv, så jeg har ingen bilder å vise fram. Hvert plagg har fått sin side, og det er vakre bilder av de gamle vottene. Forfatteren har også utarbeidet oppskrifter, sånn at vi kan kopiere plaggene. Både den originale og den nystrikkede votten blir presentert med delikate bilder.

Jeg falt for en vott med mansjett, monogram og mange stjerner. Opprinnelig var votten farget, sånn at den ble rød med sort mønster. Jeg har strikket den i hvitt og sauesort. Det ble pent, synes jeg. Garnet er Gammelserien fra Husfliden, og de er strikket på pinner nummer to. Det tar sin tid med et så tynt strikketøy, og jeg er ikke helt fornøyd. Jeg synes håndleddet er for kort og tommelen litt trang. Det forteller at ikke alt er flott fordi om det er gammelt.

Nå håper jeg Marthe liker de nye vottene sine.

Advertisements

11 responses to “Ferdig!

  1. Åh, så fine de ble!

    Marthe

  2. jeg vil også strikke sånne fine votter-!

  3. Jeg håper du passer dem, Marthe. De sitter faktisk ganske godt på hånda.

    Det er bare å sette i gang, akeleiedamen, men det anbefales ikke. De er litt klønete å strikke, tynne pinner og tynt garn. Men fine blir de jo.

  4. De ble kjempefine! Ble nesten bittelitt misunnelig, men tror ikke jeg har tålmodighet til å strikke med pinner nummer 2. Nå for tiden går det mest i strikkeprosjekter som tar ca en kveld (luer), og med pinner str. 4 og oppover….

  5. Pinner nummer fire går også bra, – og fort, – men selbuvotter blir det ikke 🙂

  6. De var fine da, sånne har jeg lyst på også. Fint til Marthe tror jeg, slik jeg kjenner henne fra bloggen hennes 🙂

  7. Ja de er fine – jeg kan godt lide bogstaverne på «manchetten», det er smukt.

  8. Jeg tror også de blir fine på Marthe, 9na, – men alt er fint på Marthe.

    Det er fint med monogram på masjetten, Donald. Jeg strikker ikke så ofte inn monogram, for da må jeg jo vite hvem som skal ha de vottene jeg strikker. Det gjør jeg sjelden når jeg begynner på et strikketøy.

  9. Jeg gleder meg til å få dem

    (Og forresten mer enn å vise at ikke alt gammelt er fint, viser de vel at selv vottemotene endrer seg littegrann på hundre år)

  10. Det er fint, Marthe. Jeg tenkte mer på at jeg har lett for å tenke at når noe er gammelt, så er det veldig utprøvet og gjennomtenkt. Men ingen vet hvem som opprinnelig laget disse vottene. Det kan for eksempel ha vært en ganske uerfaren strikker og mønsterdesigner. Gleder meg til å se deg.

  11. Tilbaketråkk: Takkekort nummer 1 « Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s