Alle disse valgene – en komplett uvesentlig bloggpost

I 1979 var jeg nitten år gammel. Da flyttet Thv og jeg sammen og begynte å leke familie. Den leken leker vi ennå. Det meste av det vi tok med oss inn i vårt første hjem var gamle møbler og ting vi hadde med hjemmefra. Unntaket var serviset. Vi ville så gjerne ha noe pent å spise av, noe vi kunne bruke bådet til hverdag og fest i mange år. Jeg kan huske at vi brukte lang tid på å bestemme oss. Valget falt på Eystein fra Porsgrunn Porselen, – et servise som er veldig typisk for den tiden. Det må ha vært et godt valg , for vi spiser faktisk av det ennå. Kvaliteten er det ikke noe å si på. Etter tretti års daglig bruk, er det meste like pent. Unntaket er middagstallerknene, – noen av dem har fått noen striper i glasuren.

Nå har vi bestemt oss for å kjøpe et nytt servise, et vi kan ha de neste tretti årene. Egentlig bestemte vi oss for det for flere år siden, men vi klarer ikke å velge.

Da vi valgte Eystein var vi to om det. Denne gangen er det nok jeg som har tenkt mest. Jeg vet akkurat hva jeg vil ha, – men det er dessverre ikke mulig. På 1960-tallet fantes et porsgrunnservise som het Spire, – i hvert fall tror jeg at det het det, men uansett er ikke et så gammelt servise i
produksjon lenger.

Og så er det selvfølgelig det vakreste av det vakre: Blå Eld fra Rörstrand. Du ser en tallerken over her. Der stemmer alt: Form, farger, dekor. Jeg bare elsker Blå Eld. Det ble satt i produksjon i 1951 og kunne kjøpes til 1971. Riktig nok er det ganske enkelt å få tak i brukt. Bruktbutikkene i Gøteborg, blant annet Be pop har ofte noe inne, men prisene er like høye som om det hadde vært nytt. Det ville vel være idioti å kjøpe ferdigslitte tallerkner til full pris. Men jeg har en liten fløtemugge i hvit Blå Eld. Jeg får nøye meg med den.

For noen år siden kom Rörstrand med et nytt servise som helt tydelig er inspirert av Blå Eld. Det heter Swedish Grace, – og det er der jeg har landet. Swedish Grace minner på mange måter om både Spire og Blå Eld, – se bare på disse to skålene. Den til høyre er Blå Eld, – den til venstre Swedish Grace.

Formen på tallerkner og kopper er ganske lik, men Blå Eld har noen mer spektakulære fat og mugger, Sant og si liker jeg mugga til Swedish Grace bedre enn den til Blå Eld. Se bare her. Igjen er det Blå Eld til høyre.

Og så skulle det vel bare være å handle, men så enkelt er det ikke. Swedish Grace kommer i seks farger og flere former. Hva skal jeg velge? Bare formen på suppetallerknene er et valg. Skal jeg ha rund bolle eller suppetallerken med kant. Jeg er ikke sikker.

Kusinen kjenner en som har hele serviset i blågrått, og det syntes hun jeg skulle ta. Selv hadde jeg nesten bestemt meg for en kombinasjon av kobolt blått og hvitt, og jeg har vært i butikken og satt sammen hvitt og blått i ulike kombinasjoner. Det er pent, men jeg blir så usikker. Hva skal være blått,, og hva skal være hvitt? Hvite middagstallerkner og suppetallerkner? Blå kopper og asjetter? Da kan asjettene være forrettstallerkner med fin kontrast til middagstallerknene. Mamma har forsøkt å hjelpe meg, men hun går for alt i hvitt. Hun er redd jeg vil bli lei det blå. Dessuten presenteres maten best på hvitt porselen.

Jeg blir gal i hodet!

Og så er det prisen. Den er heller ingen bagatell. Da vi var unge og samlet på Eystein, var det så dyrt at det ikke var til å tenke på. Vi ønsket oss deler til det til alle bursdager, til jul og til bryllupet vårt da vi giftet oss i 1981. Etter hvert fikk vi en stor samling, uten at det gikk noe særlig ut over studielånet. Snakk om å gi oss en gave som har vart lenge.

Og hva skjer med alt vårt gamle Eysteinporselen? I årenes løp har vi fått voldsomme mengder av det. Venner og bekjente har gitt oss enkeltdeler og til og med kassevis med tallerkner, kopper og kar. Noen har gått lei av det, – andre har blitt skilt og ikke orket å bruke det serviset de hadde sammen da de var gifte. Noe har vi også kjøpt i bruktbutikker. Vi har så mye av det at vi har samme servise på hytta og hjemme. Når vi nå etter hvert fyller skapene med Swedish Grace, skal alt vi har av Eystein-porselen ut på hytta. På den måten kan sikkert familien vår spise av det der ute i nye 30 år.

Etter to års tenking og kikking og vurdering har jeg nå kjøpt min første bolle i hvitt Swedish Grace. Det føles ganske jålete å tenke så mye på noe så uvesentlig. Tenk om problemet hadde vært å finne mat å legge på disse tallerknene.

23 responses to “Alle disse valgene – en komplett uvesentlig bloggpost

  1. Jeg har aldri sett dette serviset før, og det var artig å lese det du skriver både om utgåtte serviser og nye. jeg synes det ser stilig ut med en blanding av det hvite og det blå…., men så er det jo stilig med rent hvitt også. Skjønner at det er vanskelig å bestemme seg. Da jeg studerte i Sogndal på 80-tallet, solgte de keramikk i bokhandelen….mm, du leste riktig. det var en sånn kombinasjonsbutikk, og i kjelleren solte de plater… ;-} Men altså, jeg hadde bare med emg «en fant fra hver bygd» da jeg flyttet på hybel,men begynte å kjøpe store kremhvite kopper fra Pentik….Senere ballet det på seg til bursdager, jul osv…..Etter en del år kjøpte jeg andre ting, og Pentik`en fikk en hvileperiode,men jeg synes fremdeles det er det enkleste og det fineste, så nå er det i full bruk igjen. Det ble knust en del da ungene var små, så jeg skulle gjerne få kjøpt litt nytt. Det får bli til bursdager, jul osv………;-} Lykke til med dine nye serviseinnkjøp. Og godt nytt år!!!

  2. Heisann mams.

    Trenger du egentlig kopper? Du har jo så mange morrokopper av ymske slag at det kanskje ikke egentlig er nødvendig. Alle morrokoppene står vel best til en hvit asjett… Men om jeg skulle valgt noe å ha i festlige farver, ville det jo likevel vært asjetten og ikke middagstallerknene, – en biff drukner liksom helt i det blå…

    Den blågrå ser pen ut til hvitt, men er ikke så pen i seg selv.. Hm.

    Jeg prøvde visst å være nyttig uten at det kom noe vettugt…

  3. Forresten. Det het spire, om det er dette du tenker på: http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=19713068

  4. Jeg syens også det er lekkert med hvitt og blått, Sol, – men nå går jeg for hvitt i første omgang. Kanskje jeg sper på med noe kobolt etter hvert.

    Jeg tror nok jeg vil ha kopper, selv om vi har mange morokopper også, Marthe. Dessuten synes jeg de koppene er så lekre. Takk for lenken til Spire. Hvorfor fant du den og ikke jeg? Jeg streifa rundt på nettet i går uten å finne noe. Rart at det ikke ligger en fullstendig oversikt over alle Porsgrunds serviser på nettet.

  5. Jeg syns ikke dette er bagateller å tenke på, jeg. Det er jo sånt småtteri livet består av! Fine serviser, og fin tekst.

  6. Jeg syntes slet ikke at indlægget er uvæsentlig.
    Jeg elsker porcelæn og jeg har mange blandet….. Havde jeg mange penge så blev det kgl. porcelæn i orange….. det er lige kommet og jeg er vild med det. Men jeg tror ikke (som Marthe skriver om dig) trænger til mere porcelæn…….lige nu….
    Hvid er altid gangbart og en farve der aldrig går ud. Man kan så lægge farven i maden. dugen, servietterne osv…..
    Jeg fik et fad fra Porsgrund af Sylvia i sommers – det er jeg vild med… og Porsgrund har mange lækre porcelæns ting. Men i Danmark kan vi slet ikke købe Porsgrunds porcelæn….
    Held og lykke i din søgen

  7. Det er klart det er sånne små valg livet består av, Strekker, – det er det jo. Men sånn i den store sammenhengen, så får vi jo i oss mat uten at jeg kjøper noe nytt. Og ja, – Marianne, – jeg TRENGER det jo ikke. Det serviset vi har hatt i 30 år begynner å bli slitt midt på tallerknene, men det er jo like funksjonelt. Nå kjøper jeg et nytt som skal vare de neste 30 årene, altså resten av mitt liv, – og derfor legger jeg også mye i det. Det skal være akkurat det jeg vil ha, og jeg skal ikke angre etterpå og tenke at jeg burde ha kjøpt et annet. Derfor bruker jeg også gjerne både ett og to og tre år før jeg gjør sånne valg.

    Nå er valget tatt.

    Hvilket fat fikk du fra Porsgrund, Marianne?

  8. Åh, – men jeg mente slettes ikke at du ikke trengte nye tallerkner. jeg tenkte nok bare på kopper, fordi du har så mange finfine 🙂

    M

  9. Jeg skjønte det, Marthe. Saken er bare den at nå som jeg har tatt beslutningen, akter jeg å fylle opp med alt: middag, kaffe, asjetter, fat, mugger osv osv, – for dette blir for livet, og vips så går serviset ut, og da står jeg der.

    • Det skjønner jeg forsåvidt godt. og tekoppene er jo veldig lekre. (selv om jeg forestiller meg at teen blir kald veldig fort med så stor åpning…)

  10. Åh, så morsomt – jeg har nemlig nettopp tatt en tilsvarende livsviktig beslutning, og hadde sågar planer om å blogge om det.
    Jeg falt imidlertid for Whitewood-serien fra Wik & Walsøe (Fredrikstad-basert designerduo), det er lyst og lekkert: http://tinyurl.com/yb7lsuo

    De har fine, fargede serviser også, men jeg har funnet ut at jeg heller kan supplere med en og annen fargedetalj, og la hovedgreia være enkel.

    Jeg har for øvrig også flust med morokopper, og vurderte derfor om jeg skal ønske meg kopper i denne serien – men jeg falt ned på åjada, for koppene er usedvanlig behagelige å holde i, og noen ganger vil man dekke med like kopper.

    Alt dette er selvfølgelig bagateller og luksusbeskjeftigelser i det store bildet, men serviser er i hvert fall svært varige saker. Jeg bruker det foreldrene mine fikk på sekstitallet, og de i sin tur bruker mine besteforeldres. Det er absolutt verre ting man kan ønske seg. Dessuten er det ålreit å støtte god design.

  11. Wik og Walsøe er lekkert, Hanne, – særlig det hvite. De holder til ute på Øra, gjør de ikke? Jeg tror jeg har håndtert det i butikken Presangen i Torvbyen.

  12. Jepp, de har en liten designbod på Øra. Jeg intervjuet dem for et par år siden. 🙂

  13. Fredriksstad Blad hadde en reportasje om dem i sommer eller sånn. Flinke folk.

  14. Det er da svært at vælge – jeg forstår det godt. De smukke tallerkener gør en festlig sammenkomst endnu bedre 🙂

    Men det er godt at I kan bruge resten i hytten! Sådan skal det være. Held og lykke!

  15. Britt Åse

    Det øverste alternativet. Helt klart.

  16. Tilbaketråkk: Hej då, allihopa! « Livet leker

  17. Tilbaketråkk: Takkekort nummer 12 « Livet leker

  18. Bjørn Juliusson

    Hei! Jeg har en svensk venninne, som har bestemt seg for å selge et Rörstrand Blå Eld-servise i 60 deler. Det vil være veldig hyggelig om det kan havne hos noen som bryr seg om det? Er det OK å nevne det her?

    • Ja da, – det er greit, – forutsatt at du skriver det som kommentar til akkurat denne posten. Jeg vil ikke ha salgsannonser i hytt og gevær, men her kan den passe.

  19. Tilbaketråkk: Tusen knas | Livet leker

  20. Swedish Grace er ikke et nytt service.Det ble laget av Louise Adelborg til Stockholmsutstillingen i 1930.Da kun i hvitt med gullkant. Det har vært i produksjon siden,men kom for noen år siden i flere farver

  21. Jeg vet, Anne, og da var det flere deler. Navovenninnen har et rundt fat fra den gangen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s