Har unger blitt et heft?

Nå har de små reist hjem, og det er veldig deilig. Med to, stundom tre, småunger i huset, er det ikke så lett å få gjort det man skal. Til gjengjeld kommer man seg ut i frisk luft når de forlanger en tur i akebakken.

Etter at de dro i dag, har jeg tenkt en del på hvordan unger ofte oppleves som et heft. Jeg føler det selv av og til: Hvordan skal jeg få ryddet, bakt, lest romanen min, slappet av eller hva det nå måtte være jeg skal gjøre, når ungene kryper rundt kroppen min og inn i sjela mi hele dagen? Venner og familie spør oss stadig hvorfor vi gidder ha så mange unger rundt oss, nå som våre egenfødte er ute av redet. Det er mange grunner til det, de fleste er egoistiske. Selv om vi blir dritt lei ungemas av og til, så liker vi energien i det. Vi liker å gi omsorg, få kjærlighet tilbake, være aktive, og på mange måter blir det et verdivalg. Jeg har ikke noe ønske om at livet mitt skal være fyllt av bare meg og mitt, og jeg vil ikke at det skal være så forbanna bekvemt hele tiden. Det føles faktisk bedre når det skurrer litt. Unger både tar og gir energi, og når Sønnen på 20 blir med i akebakken og herjer og leker med de to som har invadert det gamle barnerommet hans, – da er jeg i hvert fall overbevist om at det er et godt valg å fylle huset med barn.

Når ble det sånn at unger ble en merkverdighet? I gamle dager var det unger over alt. De bodde i samme hus, på samme gård som foreldre og besteforeldre, og barn og eldre levde sammen hele livet. Sånn er det over store deler av verden i dag også, og her i Norge ser vi at mange innvandrerfamilier velger å bo sammen med sine barn og barnebarn. Jeg skal være forsiktig med å idyllisere det, men det må jo være fordi det har noen kvaliteter. Det har skjedd en endring i norske familier de siste åra. Unge småbarnsforeldre har innført et nytt begrep: Barnefri. Et par ganger i året reiser de kanskje på ferie eller lang-weekend uten barn. De skal pleie forholdet. Forholdet til hvem, tenker jeg. Det er klart det er fint å være alene med kjæresten sin, men når skal vi pleie forholdet til barna våre? Skilte foreldre vil også være barnefrie. Når de etablerer seg i et nytt forhold, er de ofte barnefrie annehver helg eller annenhver uke. Den ene uken har de både hans og hennes barn boende hos seg, selv om barna av og til gir uttrykk for at de gjerne vil ha mamma eller pappa alene, uten den nye partneren. Men det orker ikke de voksne. Noen ganger må de jo ha barnefri, sier de. Nå som jeg nyter at mine lånebarn har forlatt huset for denne gangen, forstår jeg dem godt. Det er så deilig når huset er stille og ingen krever meg, – men når ble det så viktig for oss?

I går kveld tok jeg med meg C og M i på konsert i kirken. Hadde jeg gått alene kunne jeg sittet helt stille og lyttet hele tiden. Men da hadde jeg ikke kommet meg opp på galleriet for å se på utsikten, jeg hadde ikke fått en tur ut på do og ned i kirkekjelleren og jeg hadde heller ikke fått meg en god latter av M som vandret rundt i kirken med en alvorlig mine og lekte fotojournalist.

Men nå har de reist hjem, og huset er tomt.

Vi har barnefri.

Visst er det deilig.

Advertisements

6 responses to “Har unger blitt et heft?

  1. Hmm, akkurat noe av dette tenkte jeg da jeg blogget innlegget mitt i går med Zits-striper i… Moren til Jeremy (fjortisen) ønsker seg tilbake til sitt før-mor-til-tenårings-liv og faren til Jeremy ønsker seg tilbake sin før-mor-til-tenårings-kone… Jeg synes ordspillet (på engelsk) var så morsomt og samtidig er det klart at tenåringene gjør noe med oss, masse, faktisk. Og ikke alt er positivt, man blir vel litt satt ut enkelte ganger, og er ikke alltid seg selv… Vi er inne i tredje tenåringsrunde vi nå og jeg tror trening gjør mester, jeg synes jeg har sving på dette nå og bruker massekosogskjemmeborttaktikken…
    Parallellene til ditt innlegg i forhold til mine tanker går på at selv om vi fyller hus og hjerter med unger så må det være lov å trekke pusten dypt og slippe den ut igjen når det blir en liten pause, enten fordi ungene blir selvstendige og vokser opp, slik at man ikke har ansvaret for det dem hele tiden, eller fordi de reiser hjem igjen, slik så deres ekstraunger gjør.. Og man skal vel ikke ha sårlig samvittighet fordi man synes det er godt å bare være seg selv av og til. Men enig med deg; det kan bli for mye tid til seg selv, så da er det fint å komme i gang igjen. Ha en fin bittelillejulaften, nå må jeg i fryseren og finne ribba.

  2. God jul til dere også, 9na. Nei, man skal ikke ha dårlig samvittighet fordi det er deilig å være kvitt ungemaset av og til. Jeg nyter det. Men vi gjør oss altså noen tanker om at unger ser ut til å være så veldig i veien i vår tid. Mine unge kolleger avspaserer fra jobben for å vaske huset før jul, – og lar likevel ungene være i barnehagen til klokka fem. Da går alt så mye fortere, mener de. Klart det gjør det. Alt går fortere og er mer effektivt uten barn. Hvor ble det av ideen om at det er fint å være sammen, mye, selv om det tar dobbelt så lang tid å vaske huset da, selv om vaskebøtte kanskje velter?

    Jeg synes perioder av tenåringsmammaperioden var i overkant tøff, og jeg tror jeg har fått til dels varige men av det. Men samtidig tenker jeg at det er sånn livet er. Heldigvis er det meste i livet deilig, men jeg er veldig bevisst på at det ligger noen katastrofer og venter på meg rundt neste sving, – og masete unger er ikke en del av dem.

  3. Off topic – jeg vil bare ønske dig og Thv en rigtig god og hyggelig jul. 😀

  4. Takk, og det samme til deg, Jens.

  5. Et lite apropos til barn: Selv om noen av oss ikke ønsker oss egne barn, betyr det ikke at vi ikke liker barn. Jeg omgås barn både på jobb og hos venner, og det er koselig. Men det er mange grunner til at jeg ikke ønsker egne, uten at jeg er villig til å gå inn på det her. 😉

  6. Kjære deg, Elin, – jeg håper ikke du oppfattet innlegget mitt sånn. Å få eller ikke få barn er høyst frivillig, og hvilke grunner folk har til enten det ene eller andre valget er deres ensak. Det jeg forsøkte å sette fokus på er de ungene som lever i verden nå, – de som er rundt oss. De skal liksom passe inn i hverdagslivets scenografi: Ikke når vi vasker huset, ikke på kafe, ikke … , – og jeg lurer på hvorfor det har blitt sånn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s