En fyldig uke

Jeg liker godt å ha mye å gjøre, og litt travelhet er heller ikke av veien. Så lenge jeg har kontroll og vet hva jeg skal gjøre, blir jeg litt gira av å være i farta. Denne uka har jeg føket hit og dit hver eneste dag, og det har faktisk vært ei flott uke. Det startet med at C og M fikk en lillesøster, og det igjen betydde at de to små flyttet inn til oss for noen dager. Egentlig liker jeg det godt når bare Thv og jeg er hjemme alene, men det blir liksom mere energi i hverdagen når man har unger med på laget. Ikke minst får sofaen stå litt mer i fred, og det har den ikke vondt av.

Mandag morgen var det Luciafeiring på skolen,

og om kvelden var det juleavslutning på skolen til C og M. Alle klassene opptrådte med minst ett nummer, og de var veldig flinke. Gymsalen var så full, at jeg valgte å sette meg på gulvet for å se ungene skikkelig. Sjuende- og førsteklasse kom inn sammen. Hver av de store sjuendeklassingene leide en liten førsteklassing, og M så veldig stolt ut der hun gikk. Klassen hennes sang En stjerne skinner i natt. Senere sang klassen til C Vi tenner våre lykter. De har øvet og øvet, og jammen gikk det fint.

Verre var det å stå stille så lenge. Skøyerblikket er aldri langt unna hos visse små, uten å nevne navn.

Selv om jeg har føket mellom jobben og julehandel flere ganger om dagen, har mye av det jeg har gjort vært forbundet med den reneste idyll. To ganger denne uka har jeg valgt å gjøre julehandelen i Gamlebyen. Gamlebyen i desember er som å vandre i et postkort fra gamledager, og jammen fant jeg ikke noen lekre julegaver også.

På jobben kulminerte det hele i går. Vi startet dagen med årets juleforestilling fra tiendeklassingene, og det var som vanlig en opplevelse. De sang så utrolig flott, og som vanlig var alle lærerne enige om at flottere solister hadde vi aldri hørt, og også som vanlig, måtte vi opp i øyekroken for å tørke en tåre. Det må være en eller annen streng som ligger skjult og hentes fram hver jul. Når elevene synger, klimprer de på den, og jeg gråter.

Neste år er det våre unger som står for tur.

Etter kaffe og kaker-seansen på lærerværelset, var det tid for matlaging. I år var det vårt trinn som skulle kokkelere til julebordet: ribbe og pinnekjøtt, riskrem og alt som ellers hører med skulle serveres til 60 personer klokka halv åtte presis. Det gikk så det føk. Alle gjorde sin del, – og vips så var det ferdig.

Ettersom jeg hørte, var det et vellykket julebord. Selv er jeg ganske talentløs når det gjelder sånne megafester. Hyggelig hadde jeg det, men i ellevetida fant jeg veien hjem. Det gjorde min kjære fra sitt julebord også, og et par timer senere kom sønnen og kjæresten hjem på juleferie. Ingen dårlig avslutning på en fin dag.

Dagen i dag er første dagen i en lang, lang juleferie, og jeg trodde den skulle bli rolig og fredelig. Akkurat sånn ble det ikke. Tidlig på formiddagen kom C og M på helgebesøk. Da var vi seks. Et par timer senere kom begge Thvs brødre. Så var vi åtte. Omtrent samtidig kom S, vår tolv år gamle husvenn. Vi var ni. Og jammen kom ikke hans mor også innom en tur, bare så vi skulle få et rundt og pent tall. Det ble en aktiv formiddag med utveksling av julegaver og kaker, kaffedrikking og hygge. Jeg liker sånne formiddager. Særlig når jeg har ferie.

Etterhvert forsvant de en etter en: Svogrene til Oslo, kjæresten på jobb, mammaen hjem. Problemet var bare at da hadde min kjære syknet hen i feber og halsevondt. Han havnet på sofaen, og jeg tok med meg tre barn på innkjøpsrunde. Vi fylte en matkurv, og så var det tid for juletrekjøp. Juletrær er viktige greier, – selve julesymbolet. Selv om jeg hadde med meg en middels ungeflokk, måtte jeg innom to leverandører før jeg fant drømmetreet. Og hjelpes meg så moro vi hadde det. Treet var alt for stort til å få strømpe på, så det måtte legges rett på takgrinda. Jeg bandt det fast etter fattig evne, og den var virkelig fattig. Treet lå der oppe og gynget fram og tilbake mens vi kjørte i snilefart hjem til Bydalen. De to minste mente at treet umulig kunne falle av, for et par kvister hadde blitt med inn i bildøren, og de ville nok holde det på plass! Tolvåringen mente jeg bare burde gasse på, – da ville det gå aller best. Men vi kom oss hjem, og da sønnen løftet treet ned fra bilen, ristet han oppgitt på hodet over bindinga mi. Men hallo, – jeg fikk et tre, og jeg fikk det hjem, ikke sant?

Etter en sånn dag, ble det ingen slow food her i huset, men det visste jeg allerede da jeg laget ukemenyen sist søndag. Lørdag før jul spiser vi mat fra en kjent amerikansk junk-food restaurant. Det er et sted vi frekventerer to – tre ganger i året, og da smaker det faktisk veldig godt. Sønnen syntes vi kunne gjøre det litt mer sivilisert, og hentet tallerkner til oss.

En travel uke og en travel dag er over. Det er varmt og godt i stua. Ute er det hvitt og fint. Alt tyder på at det blir jul i år også.

Advertisements

8 responses to “En fyldig uke

  1. Så hyggelig det ser ut Hege 🙂 – og nå så jeg din ukemeny og fik så lyst på rømmegrøt ! mmmm – men får ikke rømme i Danmark.

  2. Det er en stor ting at være med til at vedligeholde juletraditionerne! Og jeg kan lige se det for mig, en række lærere, som tager hånden op til øjenkrogen – og eleverne synes nok at det er rart at deres chefer også er mennesker.

    Det er forståeligt at «slow-food» ikke kommer i betragtning, når man har så meget at se til. God helg 🙂

  3. Får man ikke rømme i Danmark? Så merkelig. Jeg trodde dere hadde det, men at det bare het noe annet. Vår rømmegrøt denne uken var fra Tine, ferdig laget og veldig god.

    Våre elever har dessverre sett oss gråte litt for mye det siste året, Donald. Vi har mistet to unge kolleger på skolen, og i min klasse har to elever mistet sine fedre. Det blir mange tårer av sånt.

    Men nå er det jul.

  4. Høres ut som en koselig uke rett og slett, men trist med de dere har mistet.

  5. Du er utrolig, overskud til småbørn og gaveindkøb på samme tid 🙂

  6. Det er så veldig trist, 9na, men likevel noe man ikke kan gjøre noe med.

    Sånn er det jo for de fleste, Lene. Barn må vi ha om vi ikke skal dø ut.

  7. Her får vi Creme Fraiche, Kvark og Fromage Fraise. Ingen av dem smaker som rømme.
    Men dem som kan kjøpes i Norge, som færdig pulver på pose, er de gode og hva skal tilsettes?
    For da kan jeg kansje få mormor til å sende ned et par poser 🙂

  8. Problemet er at de på pose absolutt må tilsettes rømme de også. Men Tine (De norske meierier) har en ferdig rømmegrøt som bare skal varmes, og den er god og kan sendes både hit og dit.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s