Jeg shopper ikke, – jeg kjøper

I min verden er shopping noe helt annet enn kjøping. Når man shopper, streifer man rundt i kjøpesentra eller bygater, stikker innom interessante butikker, ser, beføler og leter etter noe man kanskje kan kjøpe.

Jeg shopper aldri.

I dag har jeg vært i byen fra morgen til kveld. I lomma hadde jeg en lang liste over ting jeg skulle kjøpe. Det begynte med at jeg kjøpte en time hos tannlegen, og siden den kostet 1200 kroner, burde jeg kanskje lagt Visakortet pent ned i lommeboka og tuslet hjem. Men det er altså jul snart, og jeg skulle ha julegaver, julepynt, julemat. Det var ingen vei utenom byens største og nyoppussede kjøpesenter. Fint hadde det blitt, det skal de ha. Det som undret meg, var at det var så stapp fullt av folk der sånn midt på blanke formiddagen, midt i arbeidstida. Det tenkte jeg, inntil det gikk opp for meg at jeg var der selv også.

Det tar tid å gå sånn fra butikk til butikk. Slitsomt og varmt og klaustrofobisk er det også. Heldigvis fant jeg noen pene langbukser som passet min runde kropp. Det er ikke for ofte. Se det for deg: En stor pære plassert ved siden av et par alminnelige dongerybukser, og så skal pæra inn i buksa. Det må gå galt. Men tenk, – i dag fant jeg noen langbukser som var sydd for nettopp en stor pære.

Da buksene var betalt, og jeg lignet en orangutang med lange armer, strente jeg mot den nyåpnede bokcafeen. Der fikk jeg skviset meg ned i en stol med et glass kald drikke og et smørbrød. Da hadde jeg krysset av for mange julegaver på lista mi.

Det har skjedd mye siden sist jeg var i byen sånn en gang på åttitallet. I dag var jeg i bokhandelen for å finne bøker til de små. Det hadde de, mange bøker for både små og store, jenter og gutter. Skål for den lille forskjellen, men dette trodde jeg ikke var mulig. Snakk om å sementere holdninger. Mine egne unger var små på åtti- og nittitallet, og de så neppe sånne bøker da de var barn. Det var ikke stuerent, – og takk for det! Jeg skulle likt å vite hvilken effekt det kommer til å ha.

Men det skulle bli verre. Et stykke inne i kjøpesenteret var veggen dekorert med tekst. Jeg pleier å like tekst på vegger. Denne teksten liker jeg ikke. Jeg lurer på hva de tenkte da de bestemte seg for å plassere denne teksten på veggen. De kan da ikke ha trodd at det fremmer salget? Jeg trodde det var et poeng å få kundene til å føle seg vel, sånn at de handler mer. Jeg følte meg uvel.

Kvinner spiser eller shopper når de er deprimerte. Menn erobrer land. Det er to vidt forskjellige måter å tenke på.

Det sto visst hvem som hadde sagt dette våset også, – men det har jeg fortrengt. Sitatet har allerede vært tema i lokalavisen, og jeg vedder resten av Visakortet mitt på at den er borte før vi rekker å si dårlige rådgivere. Jeg håper jeg har rett.

Det begynte med tannlegen klokka ni. Det endte med lutefisk klokka fire. Da hadde jeg altså vært på farta i diverse butikker i sju timer, – nesten en full arbeidsdag. Elevene mine var ute i samme ærend. Jeg møtte dem hvor jeg gikk, men i motsetning til meg så de ut til å nyte denne måten å bruke vår felles avspaseringsdag på. Jeg ville mye heller vært sammen med dem i vårt eget klasserom.

Må er det jul, så er det jul.