Et forsett

Jeg møtte en av mine eldste kolleger midt i en døråpning i dag, og der ble vi stående for å slå av en prat. Han hadde bestemt seg for noe, fortalte han, og det ville han gjerne dele med meg:

Resten av min lærertid skal jeg gjøre alt jeg kan for å gi mest mulig oppmerksomhet til de stille elevene, de usynlige, de som aldri ber om noe; og den tiden jeg gir til disse elevene skal jeg ta fra dem som hopper opp og ned og roper og skriker mens de hele tiden ber om mer oppmerksomhet.

Det var vel ikke det dummeste jeg har hørt på en regnfull onsdag i november.

Advertisements

12 responses to “Et forsett

  1. Meget bra tanke!Vi var på et interessant foredrag i dag, nettopp om de stille og innadvendte elevene og problemene deres. Dersom de får mer oppmerksomhet, og trekkes fram og aktiviseres, kan det senere føre til at de får et bedre liv som voksne, med mer selvtillit. Det kan til og med i siste instans gjøre noe med sykefraværet. 🙂

  2. Ja, flott, tenkte jeg først… Men så kom jeg på; HVORFOR er de urolige så urolige da, er ikke det et symptom på at de trenger oppmerksomhet..:?

  3. Det foredraget skulle jeg gjerne vært på, Dag Eigil. Jeg skrev i sin tid en mellomfagsoppgave om disse stille barna som ikke våger å kaste seg utpå.

    Poenget er vel kanskje, 9na, at det ikke er feil at de er urolige. De er blide, aktive, engasjerte, har et godt forhold til voksne osv. – men de fyller rommet på en måte som gjør at vi ikke rekker andre enn dem. Når de blir voksne, vil de fleste av dem forstå at de av og til må legge bånd på seg for å slippe andre til. Det ser de ikke nå som de er fjorten. I min klasse har jeg noen meget aktive gutter. De er også faglig flinke, og fordi de er urolige og på alerten hele tiden, får de med seg det meste. Likevel får min kollega og jeg dårlig samvittighet for de som er veldig stille. De har jo også krav på oss. De sitter der og sier ingen ting før de blir spurt. De avbryter ikke og de krever ikke å få sin del av tiden. De urolige trenger helt sikkert masse oppmerksomhet, – og de tar den. De er umettelige. Men jeg tror jo at de stille også har noen sånne behov, – og de får i hvert fall ikke dekket dem.

    Derfor, altså.

  4. Flott, jeg er overbevist over at dere ser alle slags elever… 😉 ha en fin kveld 🙂

  5. Vi ser dem nok i øyekroken, 9na, – men vi rekker ikke over dem. Dommen kan bli hard, men rettferdig. Jeg lurer noen ganger på hva foreldrene til de stille ungene tenker. Vi prater jo nesten ikke med ungene deres.

  6. Dette tenker jeg en del på, også. Jeg har ofte dårlig samvittighet for de stille elevene. Prøver å se dem, snakke med dem, gjøre slik at de føler seg sett, men jaggu er det vanskelig. Det er så mange andre som tar så stor plass, og noen av plasskreverne har også sine problemer. Når en økt går fort, hender det at jeg sitter igjen og tenker at oj… jeg fikk ikke gitt noe særlig til X og Y i dag.
    Huff.

    Storebror her i huset var en veldig stille barnehagegutt, og jeg syntes det var så sårt å være på samtaler, for personalet hadde rett og slett ingenting å fortelle om ham. Han krevde ikke verken plass eller særlig oppmerksomhet, var tilsynelatende fornøyd, og dermed ble han usynlig. Da han siste året i bhg fikk en ped.leder som klarte å se ham, var jeg sjeleglad.

    Vi trenger påminnelser om dette, altså.

  7. Det lyder som en rigtig god ide !

  8. Giv din livskloge kollega et kæmpe knus fra mig – for det er den skønneste merit jeg længe har hørt om.

  9. Veldig god idé. Jeg håper han lykkes. Det at en lærer ser deg kan gjøre stor forskjell, det vet vi jo. Men å lykkes med det er en helt annen sak. Jeg har ingen elever som har disiplinproblemer, men jeg har mange som gjerne tar ordet, og noen som aldri gjør det. De har likevel mye å melde når de får lov. Jeg prøver så godt jeg kan å lokke dem på banen.

    Ett av mine barn er et slikt stille barn. Hun ble plaget på skolen nylig. Hun ble så lei seg at hun gikk gråtende ut av timen. Likevel sa hun ingenting verken til lærerne eller til oss. Heldigvis ble dette fanget opp på skolen likevel, og lærerne tok affære. Syndebukkene fikk sitt pass påskrevet, og hun fikk oppreisning. Jeg ble litt skremt av at hun ikke engang sa fra hjemme. Takk og lov for lærere som ser.

  10. tenkt scenario:
    de urolige elevene får ikke lenger den oppmerksomheten de er vant til og blir enda mer urolige for å kompensere for dette. I timene læreren som sa at han ønsket å gi oppmerksomhet til de stille elvene går dette bra, da han har bestemt seg for å gi oppmerksomheten til de stille.

    Når neste lærer underviser i neste fag, kommer de urolige elvene til å suge opp enda mer oppmerksomhet enn tidligere, siden læreren ikke har samme instilling, altså, summa summarum taper de stille elevene oppmerksomheten.

    men tanken er jo god…

  11. Ja, det var absolutt et interessant foredrag. Og en fin dag for øvrig. Greit med litt input, en dag der man selv slipper å være i manesjen. 🙂

  12. Takk for kommentarer alle sammen. Jeg har vært så opptatt i dag, og har ikke hatt tid til å skrive noe her, verken innlegg eller kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s