Jeg har laget en dør

Det er fort gjort å møte en vegg om man løper for fort uten å åpne øynene skikkelig. I noen uker nå i høst har jeg skimtet en vegg som var på vei i min retning. Det kunne blitt et voldsomt smell, det kan de fortelle som ikke bremset i tide. De siste dagene har jeg arbeidet med å lage en dør, – og jeg har fått god hjelp av dem jeg har rundt meg. Nå er åpningen stor nok, og jeg kjenner at livet er godt igjen. Det er deilig å bare være en liten dame som beveger seg framover i et passe høyt tempo, en som rekker å tenke på det hun gjør, ser alt det fine rundt seg og nyter livet. Skuldrene er der de skal være, og jeg puster godt og dypt igjen.

Arbeidsdagen har vært av de riktig gode. I klassen min har vi lest en aldeles nydelig tekst av Hanne Ørstadvik, og vi har sludret om hva man kan gjøre om man vil ha en kjæreste. Det er ikke det verste man kan snakke med søte fjortenåringer om. Vi er midt mellom to emner, og da var det på tide å ta en liten pust i bakken, en pratetime uten for store krav. De har mye å gjøre akkurat nå, elevene våre. Det er innspurt på det meste, og det blir høyt tempo med innleveringer og prøver nesten hver eneste dag. Høyt tempo og knappe tidsfrister er også noe man skal lære å håndtere, men det blir ikke lettere av den grunn.

Da jeg var ferdig med undervisningen i dag, fikk jeg tid til å klippe pelargoniene mine. De står i vinteropplag på skolen. Dagens fire tentamensbesvarelser ble lest og kommentert, et brev skrevet, en pult ryddet og et viktig og en veldig hyggelig konferansetime avholdt. Da jeg kom hjem i firetida hadde min kjære laget fylte paprika til middag, en jobb som egentlig er min. Det smakte ikke dårligere av den grunn.

Etter middag merket jeg at jeg hadde fått på meg skal-snart-ha-gjester-brillene mine. Det er de som kommer på et par dager før jeg skal ha gjester, og de får meg til å se huset vårt med helt nye øyne: Det var da merkelig så rotete det er her! Så jeg har ryddet litt, pusset sølv, funnet fram servietter og duker, planlagt hva vi skal spise og vasket trappa. Det er så utrolig deilig å kunne pusle rundt med sånne åndsforlatte oppgaver; bare utføre enkelt arbeid, prate litt med Thv som retter naturfagprøver og vite at når jeg er ferdig, så kan jeg sette meg ned i sofaen med strikketøyet mitt. Kanskje er det en film på TV,- kanskje ikke, og om litt er senga klar.

Jeg skal passe godt på at den nye døra mi ikke lukker seg igjen.

Advertisements

14 responses to “Jeg har laget en dør

  1. Godt å høre, og jeg velger å tro at du skjønte hva jeg mente etter hvert.
    Og jammen er du flink til å strikke:)

  2. Jeg tror nok jeg skjønte hva du mente, Edel, – men du skjønner sjelden hva jeg mener. Det gjorde du ikke denne gangen heller. Det har noe å gjøre med at du ikke ser at man bare slipper en ørliten bit av livet sitt ut på bloggen, – og bildet er veldig mye mer nyansert enn det som kommer fram her.

  3. Så deilig at du fant en døråpning og at du synes den er stor nok 🙂

    Pass på å la døren stå på gløtt i adventstiden (og ellers), legg gjerne inn en liten kile slik at døren ikke slår igjen!

    Ha en fortreffelig fin aften og lykke til videre med «gjestebriller», besøk og strikketøy.

  4. Jeg har briller for slikt:)

  5. Takk for det, Randi. Det var jo ikke store justeringen som skulle til, – og heldigvis for det. Noen ganger skjer det uforutsette ting med folk i vår alder, og det må man ikke glemme å ta høyde for.

  6. Gjestebriller må jeg se at ha på, jeg vil invitere mine kjære hjem men der ligger endnu mange kasser med arvet gods!

    Jeg tror på at det nytter at visualisere.

  7. Jeg velger å svare deg i en privatmail, Edel.

  8. Gjestebriller er gode å ha, Donald. Jeg bestemmer ikke selv når jeg skal ta på mine, de faller på plass ganske av seg selv et par dager før innrykket. Nå skal det sies at det også har hendt at jeg har revet dem av meg, fordi jeg ikke gidder bry meg med litt rot og noen hybelkaniner. Det kan hende det er viktigere at du ber dine kjære enn at du rydder ut av arvekassene. De fleste gjester er mer overbærende med verten enn verten er med seg selv.

    Ha en god dag der nede. Akkurat nå synes jeg du er veldig heldig som bor der du bor. Jeg skulle gjerne tatt med meg Thv ned til deg på lørdag, så kunne vi tatt en tur på Lejre forsøgscenter sammen. Det hadde vært noe det!

  9. Sikke en helt igennem udmærket dag. Tillykke med den, og hurra for de åndsforladte opgaver. Dem har vi meget at takke for.

  10. Og en smuk dør ser det ud til. Laver du selv dine dørkranse?

  11. Det er sant, Uffe, – og nå om dagen nyter jeg dem virkelig.

    Dørkransen er gammel, Lene, eldgammel, og da jeg skulle fotografere den, oppdaget jeg at den var en smule støvete også. Det er den ikke lenger.

  12. Det er vel akkurat slike tanker og aktiviteter som kan bidra til nettopp å få åpnet opp den nødvendige døren. Vi har selv kjent på den følelsen, når jobben dominerer hele opplevelsessfæren, totalt. Som i fjor på disse tider. Undervisning, kursundervisning, sensurering, møter, retting og atter retting, hver dag, til langt på kveld, og deretter sengetid. Tøft nå også. Men bedre. Dog ikke verre enn at vi akkurat har levert inn en timeliste til kurssenteret på 27 timer, herunder vurdering og nettstøtte. Pluss en sensorregning. Pluss retting av hundre fagskolebesvarelser og enda flere videregåendebesvarelser…
    Godt det snart er jul. Men bunkene blir nok med oss denne juleferien, også… 🙂

  13. Det høres hektisk ut, Dag Eigil. Jeg har aldri med meg bunker inn i juleferien. Hos oss er det slutt, over og ut, den første uka i desember. Vanlig undervisning har vi, men ingen evalueringer. Om våren har jeg de siste ti årene satt deadline for både meg og elevene til 17. mai. Etter den tid har jeg ingen innleveringer eller prøver. Vi skal leve også, både jeg og ungene.

    Men så enkelt er det vel ikke i videregående skole.

  14. Vi jobber på en spesiell skole, med yrkesfaglig videregående og fagskolen under samme tak. Noe spesielt, men stort sett trivelig. Ellers går første karaktertermin ut i midten av januar, så det blir nok litt retting i julen, er vi redd for… akk ja. Men vi er vant til det. 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s