Sjalusien når nye høyder

Det ser ut til at alle voksne vi møter er enige om at M er et vakkert barn. Hun er det,- aldeles uimotståelig. Likevel får hun sjelden høre akkurat det fra oss. I stedet forsøker vi å rose begge barna så mye som mulig når de har strukket seg, nådd et mål, fått til noe de ikke fikk til tidligere. Jeg tror det er viktig at den anerkjennelsen de får har rot i virkeligheten, at de kan kjenne seg igjen i de pene orda de får høre, sånn at de vet at de er ekte ment. Her stiller M med et handicap. Kjente og ukjente voksne har sagt så mye pent om henne at hun helst ikke vil høre annet. Hun knytter det ikke opp mot realitetene, men kjenner bare at hun må være i sentrum for å kjenne seg glad. Hvis noen annen får mye oppmerksomhet, kjenner hun seg lett tilsidesatt, og fordi hun bare er seks år, klarer hun ikke å se at det fortsatt er hun som stikker av med den største kakebiten de fleste gangene.

C er gutt og vant til å komme litt i skyggen av sin framfuse, søte lillesøster. Han lar henne ofte få rangen, og ser ikke ut til å plages av at hun får mer oppmerksomhet enn ham. Til gjengjeld blir han stinn av lykke når han presterer og får ros fra voksne. Da smiler han hele veien rundt.

Da vi var på badet i går kveld, la han merke til Thvs nye t-skjorte. Klarer du å lese det? spurte jeg. Det gjorde han. Langsomt leste han de engelske ordene sånn som en sju år gammel gutt som nettopp har begynt å lære engelsk gjør det. Og han forsto ordene. Han kjente igjen både don’t, eat, yellow og snow, – og da var veien kort til en presis oversettelse. Og så lo han godt: Jeg forstår det! Noen har tissa i snøen!!! Det er klart han fikk ros. Vi var overveldet. Ikke bare leste han engelsk. Han kunne både oversette teksten og tolke den.

Hva han kan!

M hadde overhørt hele seansen sånn litt fra sidelinjen, og nå kom den forferdelige følelsen som hun faktisk selv kjenner navnet på. Sjalusien la seg i hele ungen, og hun klarte ikke beherske seg. Hun vekslet mellom å kjefte og gråte. Hun var også flink! Hun kunne også lese! Dere bare skryter av C. Dere sier til ham at han er veldig flink. Til meg sier dere bare at jeg er litt flink.

Åh, lille M-mus. Vi som stadig har dårlig samvittighet for at C ikke slipper til fordi du får det du ber om av oss alle sammen: Masse oppmerksomhet nesten hele tiden.

Men ikke på badet i går kveld.

Advertisements

3 responses to “Sjalusien når nye høyder

  1. Godt skrevet og pass på C…

  2. Takk for det, 9na, – og C passer vi på. Det er jo han som er vinneren her. Han klarer å håndtere både medgang og motgang, mens vår lille M sliter med en fortærende sjalusi.

  3. Det er ikke helt relevant, men jeg leste et innlegg i Aftenposten som jeg fikk assosiasjoner til. Det handler om barn som vokser opp med for mye ros. Det er ikke nødvendigvis bare av det gode. Innlegget synes jeg er ganske fornuftig:

    http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3067926.ece

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s