Det kan vel ikke være?

Jeg er velsignet med et veldig lyst sinn. Jeg er for det meste blid og fornøyd både på innsiden og på utsiden. Sånn har jeg alltid vært, og de fleste morgener våkner jeg opp og er rett og slett veldig glad. Jeg liker livet mitt og har styr på det meste. Det er bare så deilig å leve.

Sånn var det i 49 år, men så skjedde det noe.

Plutselig ble jeg så lett stresset. Forholdsvis enkle studier føltes som et kjempepress og tok hverdagsgleden fra meg. Jeg kunne våkne om morgenen og føle meg nedstemt uten at noe i omgivelsene ga meg grunn til det. Jeg har vært nedstemt før i livet også, lei meg og deppa, – men da har det hatt en årsak. Jeg har hatt en grunn til å være litt nede. Det har vi alle av og til. Men så skjedde det noe. Plutselig kunne jeg føle meg engstelig, trist eller sår fullstendig uten grunn. Innimellom blir jeg litt oppkavet, og det har til og med hendt at hendene mine har sitret. Festlige lag og selskaper ble med ett totalt uinteressante, og jeg ville aller helst bare være hjemme alene med meg selv og mine egne små puslerier.

Hva i huleste er dette?

Jeg liker det ikke. Jeg har et bilde av meg selv som en rolig person, en som ikke lar seg styre av emosjoner, en som kontrollerer sin kropp og sin psyke, – og så plutselig har bildet endret seg. Det skjer ting med meg som jeg ikke klarer å sette en stopper for bare med viljen. Men det er fortsatt jeg som er her, så da er vel dette også en del av mitt kompliserte jeg, – i hvert fall akkurat nå. Unntaket er jobben min. Der er det fortsatt like moro. Det sier kanskje noe om jobben min og hva den betyr for meg.

Noen ti år eldre venninner smiler av meg. De har vært der før. Ta det med ro, sier de. Gi seg selv litt rom og tid. Rydd bort det som blir for mye. Senk tempoet litt. Det går over.

Det er bare overgangsalderen.

Det kan det vel ikke være?

13 responses to “Det kan vel ikke være?

  1. Det KAN det være! Og det forstår du nok 🙂
    Smiler litt jeg også, ti år eldre enn deg…

    Ønsker deg en flott lørdagskveld, uten stress!

  2. Sånn tidsmessig kan det jo godt være overgangsalder som er årsaken, men det kan jo også være andre ting ved livet som man ikke helt har oversikt over.

  3. Nei nei nei… Dette er da ikke hormoner, det kan man ikke dekke seg bak og det skal man ikke ha slengt etter seg (i hvert fall ikke det…)… Dette er et symptom på overload, du har hatt for mye for lenge, du tar på deg for mye, og det er ok, men du skal også ta deg tid til å kose deg litt… 🙂 (hilsen en med noen færre år -så vidt- men kanskje enda mer arbeidsbelastning …før…).

  4. Det er nemlig nettopp det det kan, Randi!

    Jeg tror nok selv at det er noe fysisk/hormonelt. Det skyldes de fysiske forandringene jeg kjenner. Når det gjelder arbeidsbelastning, så har ikke jeg spesielt mye å gjøre fr. og 9na. Jeg sitter på min brede bak i overkant mye, faktisk. Men dette studiet jeg begynte med bare fordi jeg trodde det skulle være moro, – det ble for mye, så der har jeg meldt meg av. Det sto uansett på cv-en min allerede. Jeg synes selv at jeg er ganske flink til å kjenne etter. De rundt meg sier at jeg tar på meg for mye, men det får jo alle kvinner i farta høre. Det er noe tull, mener nå jeg. Jeg kjenner jo selv når det er passe, og når det blir for mye. Nå ble det for mye, så kuttet jeg ut noe, og så føles det bra igjen. Men det er noe med kroppen også, altså.

  5. Sjekker du stoffskiftet ditt innimellom? Jeg har slekt med stoffskifteproblemer, og legen min sjekker meg og mine søsken en gang hvert halvår. Ikke nødvendigvis fordi at det er så høy risiko for å få noe, men for da sitter man med info om de «friske» verdiene. 🙂 Det var det første jeg tenkte på når jeg leste teksten din nå. Håper alt går bra. 🙂

  6. Overgangsalderen – det ved jeg ikke om det er den, der har skylden..
    Men det er da noget du skal være opmærksom på. Hvis ikke slet ikke ligner dig , at være trist mv uden grund, så skal du tage de tegn alvorligt.
    Knus

  7. De lærde diskuterer og er vildt uenige. De psykiske reaktioner, mener mange,bunder ikke i hormonændringer men mere i at overgangsalderen kommer samtidig med et skift i familiekonstellationen. Vores børn flytter hjemmefra, vi skal finde en anden familiestruktur etc.

    Jeg ved ikke hvad der er rigtig, jeg må blot erkende, at jeg ikke kan klare at have så mange ting i gang på samme tid som tidligere, så jeg forsøger at mærke efter 🙂

    held og lykke med at finde din måde at takle problemerne på 🙂

  8. Jeg sjekker i grunnen ikke noe som helst, Eirin. Legen min går jeg til hvis jeg er syk, og det går ofte mange år mellom hver gang. Jeg skal spørre ham om det neste gang jeg er der.

    Nå er det jo ikke så stor endring fra tidligere, Losarinas mor og Lene. Jeg har bare merket meg en liten liste med ting som er annerledes i kroppen min enn det var tidligere, og da er det jo naturlig å tenke overgangsalder. Jeg har venninner som har tatt små doser østrogen mot det, og de sier at det hjelper betydelig. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis skal gjøre det, men det forteller i hvert fall at det også kan handle om hormoner. Ellers har du rett i det med mange baller i luften, Lene. Jeg merket nemlig bare svake antydninger til dette tidligere i år, men da det hopet seg opp med med oppgaveskriving og eksamenstanker, så flommet det på i fullt monn, – med andre ord måtte en ball hentes ned og legges død. Etter at jeg gjorde det har gnisten kommet tilbake. Jeg tror faktisk det er så enkelt som det.

  9. Måske er det stress? Måske er det overgangsalderen? Den slags kender jeg ikke så meget til….
    Men det kan jo også bare være en helt almindelig forandring. Jeg tror vi forandrer os meget i løbet af livet og jeg synes det er helt naturligt.

    Det kunne måske også være vinteren som påvirker dig? Så er der jo mange som får et større behov for at være hjemme og hygge sig indendøre!

  10. Det er jo sant, Jens: De fleste forandringer er alminnelige forandringer. Men så er det jo ofte noen hormoner involvert også. Det gjelder for øvrig også for menn.

  11. Britt Åse

    Høres veldig kjent ut. Du er en smarting som rydder vekk sånt som du kjenner ikke er ok for deg. Jeg gjorde det motsatte da jeg kom i overgangsalderen, og jeg skal hilse og si at det forsterket symptomer…
    Det gir seg etterhvert 🙂

  12. Vi er lige gamle. Jeg tror det er overgangsalderen. Så vidt jeg kan se fra din blog så tror jeg du har bedre styr på dit liv end at du lader stress tage pusten fra dig på denne måde.
    Personlig sværger jeg til bevægelse som løsningen på de der ubehageligheder. Jeg har heldigvis en hund og en løbegruppe som er dygtige til at trække mig med. Og jeg minder mig selv om det hver eneste dag at jeg IKKE har i sinde at blive ligesom de der «gamle» kvinder jeg mødte på arbejdsmarkedet da jeg begyndte at arbejde i mit fag. Udbrændte og … ja, bare i overgangsalderen. Jeg vil nødig lade det gå ud over mine kollegaer… eller familie og venner. PMS og overgangsalder er ingen undskylding for at være ubehagelig mod andre. Måske en udfordring ja

  13. Jeg prøver, Britt Åse. Og jeg kjenner jo meg selv veldig godt, så jeg ser ofte at det kommer før det rekker å angripe meg.

    Jo da, Frida, – jeg har styr på det, men jeg har hatt noen trøblete uker nå i det siste. Nå som jeg har ryddet opp, føles alt godt igjen. Jeg er enig med deg i at man ikke kan plage sine omgivelser. Det tror jeg heller ikke at jeg gjør, – men min kjære mann må nok høre litt vel ofte og litt vel lenge på mine utlegninger om hva det kan være, hva jeg skal gjøre og hvorvidt det virker. Men det er jo derfor han er her 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s