Det er tidlig morgen i tiende klasse. Elevene er litt døsige, men de følger spent med på hva læreren forteller. Isaac hviler hodet i hånda, mens blikket hans følger læreren, som er i ferd med å fortelle om skikken med å omskjære jenter. Han forteller hva omskjæring av jenter går ut på, og hvor i verden dette foregår. Elevene er sjokkerte! Da læreren forteller at denne typen omskjæring også praktiseres i Somalia, – da våkner Isaac skikkelig. Somalia er hans hjemland. Han roper opp: Det kan ikke være sant det du sier der, lærer. Somaliere er muslimer, og muslimer er snille mennesker. Aldri i verden om noen muslim ville gjøre noe så forferdelig mot jenter. Aldri i verden. Det er jeg helt sikker på.
Hva dere skrev:
Peter Andreas Munch,… til Tantens peoner Peter Andreas Munch,… til Liten kopp – stor h… livetleker til Astrup Fearnley – B… William til Astrup Fearnley – B… Elin Tove Løhre til Den som sparer hun har –… StatCounter
Livet leker 
Bra Isaac – det er slike holdninger som bringer verden fremover 🙂
Virkelig tankevekkende. Virkelig. Stakkars Isaac, han har en stor oppgave foran seg.
Stakkars Isaac, for et ubehagelig møte med realitetene. Han kan i hvert fall trøste seg med at kjønnslemlestelse slett ikke er noen muslimsk spesialitet. I Somalias naboland Etiopia, for eksempel, blir 95 prosent av jentene kjønnslemlestet, og der består befolkningen av temmelig nøyaktig 50/50 kristne og muslimer, (samt noen bittesmå andre religiøse grupper).
Det som forundret meg mest, er at fenomenet var ukjent for ham. Nå tror jeg ikke det er vanlig at norsk-somaliske gutter er ukjente med omskjæring, men han var det altså. Og ja, – han har en stor oppgave, og den tror jeg han klarer. På de fleste områder vil vi jo gjerne gi innvadrede mennesker tid til intergrering, – på akkurat dette området er det lov å være veldig, veldig utålmodig. Norsk-somaliske jenter i ungdomsskolealder er ofte omskåret. Det er viktig å jobbe for at det samme ikke skjer med deres døtre. Jeg er faktisk optimist.
Det er nok en mager trøst for jentene, Hanne. Nylig hørte jeg om en familie der far var imot omskjæring, men mor fikk den likevel gjennomført.
Du har helt rett i at det er en mager trøst, og jeg beklager hvis jeg fomulerte meg flåsete. Jeg ville bare poengtere at kjønnslemestelse er knyttet til (u)kultur, ikke til religion som sådan.
Du har også rett i at i at det ofte er kvinnene som presser på for å opprettholde praksisen. Derfor er det viktig å rette en stor del av holdningarbeidet mot kvinnene. Hvorfor vil de utsette døtrene sine for sånt? Sosial kontroll, frykt, fattigdom og manglende utdannelse i en praktfull kombinasjon. Hvis man lever i et samfunn hvor døtres eneste framtidsmulighet er å bli gift, er det livsviktig at disse døtrene fremstår så presentable som mulig, og da vil man ikke risikere å skille seg ut. De prosjektene som satser på informasjons- og holdningarbeid til kvinnene, oppnår som regel ganske forbløffende resultater. Og så er det praktiske småting å huske på også, som å tilby omskolering til de kvinnene som lever av å utføre omskjæring. Ellers vil de kjempe med nebb og klør for å fortsette praksisen, ofte i ren frykt for å miste sitt eneste levebrød.
Oi, nå okkuperer jeg visst kommentarfeltet ditt. Jeg blir så engasjert, og jeg har tidligere jobbet litt med temaet (som journalist, altså, ikke som ekspert på noen måte).
Beklager at jeg breier meg sånn.
Helt på tampen: Her er en link til en gladhistorie: http://tinyurl.com/yh7anrn
Nei, nei, nei, – jeg oppfattet deg absolutt ikke som flåsete, og er det noe jeg blir glad for, så er det folk som breier seg i kommentarfeltet mitt. Det skjer ikke for ofte, for å si det sånn. Det er min våte drøm at det skulle bli litt mer debatt her inne.
Når det gjelder dette spørsmålet, så er jeg optimist, men det hjelper jo ikke når det vi snakker om er så forferdelig. Vi kan liksom ikke si til noen at det er greit at de har omskåret døtrene sine, bare de fortelle dem at de ikke bør gjøre det med barnebarna. Det haster litt mer enn det. Temaet er så intimt at jeg synes det er vanskelig å ta det opp med somaliske jenter (Det er dem det gjelder ved vår skole). Men jeg vet at de snakker om det når de er alene sammen med læreren i grunnleggende norsk. På skolen har vi også mannlige morsmålslærere og assistenter, og gjett om vi fletter inn en samtale om dette i ny og ne. Vi bedriver snikvestligfisering så det monner, og det blir faktisk noen riktig gode samtaler ut av det. Så igjen: Jeg er faktisk optimistisk, og det viser den flotte lenken din at jeg har grunn til å være. Heia, Kirkens Nødhjelp.
Uha – det er jo både rørende at læse og rystende, Hege. Men vi har alle fået mange chok over hvordan mennesker kan opføre sig, fordi de mener, at det er deres kultur. Hvad med vores skik her i det kolde nord med at folk ligger og dør alene på et sygehus?
Det kan du si, Madame, – man skal alltid være forsiktig med å sette seg på den høye hest. Samtidig må vi likevel forsøke å endre det som er riktig ille, selv om vi ikke holder vår egen sti helt ren.
Jeg tror unge muslimske gutter spares for mye ubehagelig her i livet, enten det er husarbeide eller kroppslemlesting. Men jeg er for såvidt litt enig med Isaac. Muslimer er snille mennesker. Og er de de ikke, er det ikke fordi de er muslimer (selv om noen av dem bruker fordommene sine som et bevis på sin sterke tro).