Det fikk meg til å minnes

For tjuefire år siden kjøpte Thv og jeg huset vårt. Det var med blandede føleser vi stakk nøkkelen i døra. Vi hadde et håp om at dette skulle bli drømmehuset vårt, og i dag vet vi at det ble nettopp det. Huset var passe stort, lå akkurat der vi ville bo og så syntes vi det var pent. Men det var dyrt, og følelsen av å skylde banken en formue var ganske tung å bære sånn i starten. Renta var på 14% den gangen, så det var ikke rart vi var bekymret. Så vet vi alle hvordan det gikk med renta, og nå er vi glade for at vi tok valget. Huset var fullstendig nedslitt. Alt måtte gjøres: Maling, vindusskraping, ny vannledning, ny stigeledning, nytt elekstrisk anlegg osv osv i det uendelige. Do hadde vi bare i kjelleren, og hagen så ut som et villniss. Heldigvis hadde vi masse pågangsmot og hjelpsomme foreldre. Vi kom i mål, om ikke så brått.

doble

I dag ble jeg minnet på disse første åra i eget hus. De voksne barna til noen venner av oss har kjøpt et stort, vakkert hus i et hyggelig strøk, – og det er minst like mye å gjøre på det huset som det var på vårt. De overtok sist uke, og denne uka har de hatt ferie og gått på med dødsforakt! I likhet med oss har de hjelpsomme foreldre. De river tapeter, fjerner vegger, skraper og maler, og alle som kommer innom forstår at dette kommer til å bli noe helt spesielt.

stue

Da vi var på besøk der i dag, husket jeg følelsene vi hadde for tjuetre år siden, både de gode og de mindre gode følelsene, men mest av alt de gode. Den deilige følelsen av å jobbe på sitt eget hjem for å få det akkurat sånn som man ville. Arbeidsgløden og slitenheten, og ikke minst ei lita jente som sprang rundt og skulle hjelpe til hele tiden. Også der vi var i dag var det ei sånn lita jente. I dag hjalp hun pappaen sin med å rive plater på det som skal bli et deilig kjøkken.

juju

Alt til sin tid, er det noe som heter, og jeg tror ikke jeg har lyst til å restaurere et gammelt hus nå. Likevel er jeg glad for at vi orket da vi var unge. Kanskje blir man litt ekstra glad i et hus der man har behandlet hver eneste flate med sine egne hender.

Nå er det neste generasjons tur.

rosetter

Advertisements

5 responses to “Det fikk meg til å minnes

  1. POste bilder av huset i bydalen da dere skulle pusse opp da. De er jo fine 🙂

  2. Det skal jeg gjøre en gang, men da må jeg scanne bildene. Det var jo før den digitale tidsalder. Hvis du har lyst, kan du bli med ut å se på huset til A og A. Ser det ikke fint ut?

  3. åh, er det dem. det vil jeg gjerne 🙂

  4. liker veldig godt den litt decoaktige rosetten

  5. Den med fuglene? Den er helt nydelig. Ja, da. – det er dem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s