Gammelt krigsleketøy

Hver dag i tre år kan jeg gå forbi en liten utstilling på bokylla i andre etasje uten egentlig å se den. Men så kommer det tredje året, det året jeg har niende klasse og vi jobber med Første verdenskrig. Da roper de gamle lekene på meg igjen.

Samlingen består av en liten gruppe soldater, to fly og to u-båter. Vi vet at lekene er riktig gamle, for de har en gang tilhørt Thvs far som var født i 1918. Dessuten hadde han arvet soldatene fra sin fetter Dan Lindholm, og han var født i 1908. Dans mor, Ingeborg Møller, likte nemlig ikke at sønnen lekte med krigsleker. Sånne mødre fantes altså den gang også. Ingeborg var så vidt jeg vet venninne med Nini Roll Anker, hun som skrev antikrigsromanen Kvinnen og den svarte fuglen, – og har du ikke lest den, så bør du absolutt gjøre det. Boken er skrevet i mellomkrigstiden, og det skulle aldri mer bli krig igjen. Men nå roter jeg meg ut på vidden.

Tilbake til lekene.

Jeg er ikke særlig god på uniformer og denslags, men de tyske kjenner jeg igjen på hjelmene. Rytteren på hesten har den karakteristiske, spisse tyske hjelmen, Pickelhaube, den som gikk ut av bruk på slutten av Første verdenskrig. Piggen ble fjernet i 1915, og det forteller også noe om alderen på de små soldatene.

Det er da nærliggende å tenke seg at soldatene med blå og røde uniformer er franske. Hvor den lille matrosen hører hjemme, vet jeg ikke. Selv om selve figurene bærer preg av tidens tann, har fargene holdt seg utrolig godt.

Vi vet ikke akkurat når figurene er produsert, men noe har vi funnet ut. De er tydeligvis laget av en blanding av sagflis og lim, og det produktet kalles for elastolin. Elastolin inneholdt også noe som het kassein. Det var flere tyske og østerriske fabrikker som produserte sånne leker. En av dem laget figurer av denne størrelsen og satte dem på ovale sokler sånn som våre har. Denne fabrikken var også den største, og den het Hausser. Om våre figurer er fra Hausser blir bare kvalifisert gjetting, og hvis noen der ute kan lære oss mer, er vi takknemlige for det. Hausserfabrikken hadde 1000 ansatte i 1930-årene, men etter Andre verdenskrig fikk den forbud mot å lage soldater og annet krigsleketøy.

I disse dager lærer jeg mine elever om den grusomme skyttergravskrigen på Vestfronten, og vi bruker også litt tid på å se en filmatisering av Intet nytt fra Vestfronten. At det gikk hardt for seg, kan jo våre lekesoldater illustrere. De har mistet både armer og ben alle sammen, og hesten er til og med hodeløs. Disse lekene har vært i bruk i tre generasjoner, og jeg tror til og med våre unger hadde fingrene i dem.

Selv om soldatene er lemlestede, er malingen og detaljene fortsatt tydelige. De er utrolig detaljerte og fint malt. Særlig er ansiktene uttrykksfulle. Jeg ser så dårlig for tiden at jeg først ble oppmerksom på dette da jeg tok nærbilder av dem.

Og så til de to båtene. Den til høyre i metall er en trekk-opp-ubåt. Den kunne man leke med i vann. Trebåten virker mer hjemmelaget. Den har en fjær i den ene enden, og den ble brukt til å skyte ut en tretorpedo som dessverre har gått tapt. Den havnet vel i fiendtlig farvann. Det er Thv som har ansvaret for den ødelagte fjæra. Da han var liten forsøkte han å skyte pinner med den.

Flyene er laget av henholdsvis plast og britanniametall. Metallflyet, det med norske flagg, fikk Thv i julegave av sin lillebror, Nils. Han hadde funnet den i en antikvitetsbutikk. Plastflyet er egentlig ikke et leketøy. Det ble brukt for å lære soldater å gjenkjenne siluettene til fly i en krigssituasjon. Dette flyet har han fått av en annen av sin fars fettere som var artillerist. Flyet har vært brukt etter andre verdenskrig.

Da jeg fotograferte lekene i dag, la jeg merke til at de er veldig skjøre. Av og til må jeg flytte på dem for å få vasket, og hver gang smuler soldatene seg litt mer opp. Kanskje skulle vi legge dem pent ned i en eske med tanke på å bevare dem for fremtiden. De har ingen økonomisk verdi, men forteller en historie som vi regner med at våre etterkommere også gjerne vil høre.