Daily Archives: 25.07.09

Litt sludring om Hagen, formueskatt, kommunikasjon og denslags

Jeg skal vokte meg for å mene for mye om øknomi. Med unntak av min egen, som jeg har full kontroll over, kan jeg fint lite om økonomi og økonomisk politikk. Heldigvis er det mange som er villige til å lære meg, og nå i sommer har jeg hørt på alt jeg har kommet over av diskusjoner om formueskatten. Nå sist debatterte Kristin Halvorsen, Jens Ulltveit-Moe og flere andre aktører på Dagsnytt 18. De står på hver sin side, men det er en fryd å høre på dem. Argumentene er saklige og godt begrunna. Litt klokere blir jeg, men bare litt. Selv om Kristin er min dame, får jeg en følelse av at Ulltveit-Moe er inne på noe når han sier at formueskatten har blitt en ideologisk skatt. Argumentasjonen til Kristin Halvorsen kan tyde på det: Det handler om likhet, dugnadsånd, om å bidra til fellesskapet, – ord som klinger godt i mine ører, men som ikke forklarer hvorfor skatten er fornuftig rent økonomisk. Når økonomene og rikingene sammen påstår at den rammer små bedriftseiere urimelig hardt i nedgangstider, da vil jeg låne øre til dem også, – men de har ikke overbevist meg ennå. 12.7 milliarder kroner er mange penger, og hvis vi ikke har formueskatt må disse pengene hentes fra andre steder.

Høyre og Frp vil fjerne formueskatten. SV påstår at det vil føre til at 28 av Norges 34 milliardærer blir nuttskatteytere. Om det er økonomisk viktig er en side av spørsmålet. En annet er om det er viktig psykologisk og ideologisk. Det siste spørsmålet vet jeg svaret på. I dag er det stor vilje til å betale skatt i alle lag av den norske befolkningen. Jeg tror en sånn betalingsvilje på mange måter hviler nettopp på følelsen av at alle bidrar. Selv om jeg ikke kan mye om økonomi, vet jeg at det handler like mye om psykologi som om penger. Samtidig er jeg ikke i stand til å vurdere om det er en fordel å hente inn pengene gjennom økt eiendomsbeskatning, som Jens Ulltveit-Moe ønsker, heller enn gjennom formueskatten som i dag.

Stein Erik Hagen er ikke med på debatten, han har bare vært med på å sette den igang. Han er sur og furten og har pakket snippesken sin og tatt en tur utenlands, – hvis ikke skjortene er i London for å få nye snipper da. Uansett har han visst flagget ut deler av sine barns formue til utlandet. Han er uenig i det norske skattesystemet, og løser problemet med å flytte pengene sine et annet sted. Han om det, men man skal ikke le av at formuende bedriftseiere i Norge flagger ut. Hvis flere gjør som Hagen er det faktisk et problem.

Men hva er det med denne Hagen? Hvorfor reagerer han som en furten snobb? Hvorfor har han så lite behov for å være en av gjengen, en av dem som synes det er spennende å dra lasset sammen, diskutere og forandre samfunnet sånn at det blir best for alle? Hvorfor er han så vanvittig umusikalsk i sin kommunikasjon? Det er da ikke bare Hagen som har mange penger i Norge. Saken er bare at de andre vet å oppføre seg. I debattprogrammene på radio har det vært flere som har ment som ham, også meget rike mennesker. Men når de blir spurt om de vil flagge ut, så svarer de at det er uaktuelt. De framhever at det på mange måter er godt å være bedriftsleder i det norske systemet. Samtidig diskuterer, argumenterer og krangler de for å få endret deler av et skattesystem de er uenige i og som ikke tjener dem. Og saken er at vi faktisk hører på dem. Det tror jeg finansministeren gjør også. Det er det som kalles utvikling: Gjennom en kombinasjon av lytting og egne argumenter flytter våre egne meninger seg en liten millimeter for hver gang. Hvis Stein Erik Hagen skal få respekt og oppleve at folk hører på ham, må han være her og delta i debatten, og ikke minst: Han må betale den skatten han er imot, samtidig som han forsøker å fjerne den gjennom demokratiske kanaler.

Men det er klart, når man forsøker å leke engelsk lord i Norge, blir det veldig, veldig få å leke med. Han vil jo så gjerne være med å leke, – han får det bare ikke til. Det er nesten så jeg synes synd på mannen.