Daily Archives: 29.05.09

Myk landing, – tross alt

Dette har rett og slett vært ei helvetes uke. Nå burde jeg selvfølgelig bare holde kjeft, – jeg bor i verdens rikeste land, er frisk og rik og alt det der (bla, bla, bla), – men likevel: Ei helvets uke!

Det hører med til jobben min at vi har det travelt om våren. Jeg liker å ha det travelt på jobben, – bare jeg har struktur på det jeg skal gjøre og får lov til å ta en ting om gangen. Da kan jeg jobbe hvor lenge det skal være uten å bli sliten. Men nå hoper det seg opp, og jeg har ikke sjanse til å rekke alt. På skrivebordet ligger den siste bunken med rettearbeide. I veska mi ligger bunker med tekster skrevet av trege elever som trygler meg om jeg ikke likevel kan rette dem, selv om de kommer tre uker for sent, – Pliiiis, Hege, pliiis! Og jeg pliser alle. I hodet mitt er det rekker av unger som springer etter hverandre i gangen og kaller hverandre obskøniteter og forteller hverandre hvor stygge, feite og kåte mødre de andre har. I huset mitt er det fullt av klær som skal legges sammen og gulv som burde vært vasket. Utenfor huset mitt er det stabler med malingspann som bør tømmes og gress som bør klippes. I hjertet mitt er det fullt av en ung kollega som bare gikk hen og døde.

Noen ganger blir det bare for mye å være bitte, lille meg.

Været er vakkert og elevene er i sommerferiemodus, viltre og gærne, fulle av pep og galskap. Jeg er sliten, og av og til gneldrer jeg som ei skikkelig kjerring, – akkurat ei sånn kjerring noen av ungene trenger å ha over seg nå om dagen. All oppdragelse kan ikke skje med små, myke bokstaver. Hva sier du når Driton kaller Muhammed for slave, eller Petter sier til Jon at han har pula mora hans, – for så å begi seg inn på en levende beskrivelse av hvordan dette har foregått? Slapp av, – det skjer ikke i skoletimene. Der er de siviliserte. Men likkavæl ‘a, som vi sier i Fredrikstad. Språkbruken blir ikke noe vakrere om det skjer i lunsjpausen.

Og innimellom oppdragingen skal det jobbes og læres. Vi forsøker å forstå vanskelige begreper som er nødvendige når vi neste år skal videre i historieundervisningen: Demokrati, stat, nasjon, kommunisme. Og hvem var egentlig Otto von Bismarck og Karl Marx?.

I dag tidlig ga jeg hver basisgruppe et navn eller et begrep, og så fikk de 15 minutter å jobbe på. Ved hjelp av nettet og lærebøkene, skulle de lage et lite foredrag om det begrepet de hadde fått utlevert. Som mottakere skulle de tenke seg femteklassinger, tiåringer. Det er ofte lurt å gi korte tidsfrister, da er det ingen tid å miste, og ingen tid å bruke på tøys og tull. Ungene hev seg ut døra, sprang til biblioteket og jobbet så fråden sto dem om munnen. Etter femten minutter presenterte de oppgavene sine.

Hvordan det gikk? Det var bare superbra! På kort tid hadde de klart å sammenfatte essensen i begrepet, og de la det fram presist og fint, de aller fleste uten å bruke manus. Ordbruk og framføring var tilpasset tiåringer. Vi som satt i salen gjorde oss små og uvitende og stilte sporsmål: Har alle nasjoner en egen stat? Hva er en kansler? Hva betyr kultur? Og elevene svarte og forklarte så det var en fryd å høre på. Synd ikke alle mammaene og pappaene kunne vært fluer på veggen. Ettersom jeg hørte på den ene presentasjonen bedre enn den andre, rant helvetesuka av meg.

Det var godt. Så fikk vi en myk landing tross alt.