Faktisk har vi en hel plen full av løvetann. Riktig nok er det en bitte liten plen, men det tok meg ikke lang tid å fylle en stor plastbalje. Synd de ikke kan selges, disse tennene.
Noen av eksemplarene er store som plommetrær. Denne var faktisk så flott at jeg ikke hadde hjerte til å knekke den. Den skal få stå!
Det er egentlig merkelig at de gror så villig på plenen vår. Jeg gjorde jo den samme jobben i fjor. Flere ganger var jeg ute med min lange, spisse løvetannstikke. Det er en fantastisk følelse når jeg kjenner at roten løsner og jeg kan dra den opp som en kniv av en slire.
Like godt at barnebarna til dem jeg kverker i år vil dukke opp hos oss neste år.
Så har jeg noe å bruke livet mitt til.
Livet leker 