Tenk han kjøpte nye pupper til mamma! Han er bare sååå snill!
Det er konfirmasjonskurs, humanistisk konfirmasjon, og vi kommer inn på spørsmål rundt kropp og skjønnhetstyranni.
Trodde jeg!
Ei av jentene ville det annerledes. Hun fortsatte:
Asså, – da pappa gikk fra mamma fordi han hadde truffet ho derre bitchen, da ble mamma så innmari deppa. Ho orka ikke å spise, og så ble ho bare så tynn, helt skinnmager. Og puppene hennes ble bitte små, sånne skinnfiller, vettu!
Hun så seg forventningsfullt rundt i rommet. Jeg så meg også rundt, om ikke akkurat forventningsfullt. Hun må ha sett noe helt annet enn det jeg så: Fjorten forskrekkede fjortiser med åpen munn.
Men så fikk mamma ny samboer, da. Og han er bare så snill. Tenk dere da, – nesten med en gang de ble sammen, sa han til mamma at han kunne kjøpe nye pupper til henne. De er dritlekre, – og store!
Er han snill, eller?
Jeg hadde vel strengt tatt lyst til å svare: Eller! Men noen ganger blir til og med jeg helt stum. Jeg råker rett og slett opp!
Livet leker 