Ikke et kjedelig øyeblikk

Har ungene flyttet ut av redet? Synes du hverdagene blir litt vel rutinepregede? Savner du utfordringer? Er huset blitt så stille og dødt at du må snakke med deg selv for å vite at du lever?

Lån deg noen barn, da vel. Det har vi gjort. Det kryr av slitne småbarnsforeldre der ute. For dem er en helg uten barn en drøm, – og for deg kan den samme helgen bli en utfordring og en påminnelse om hvordan livet ditt en gang var – hver dag.

Du husker plutselig hvilken velsignelse barne-TV var om morgenen. Det ga deg anledning til å lese aviser og drikke te i ro og mak før dagen braket løs. Problemet er bare at Jungelboken kan bli i skumleste laget for den som er fem år og heter M. Da blir Thv beordret bort i sofaen. Fanget hans okkuperes av ei lita, engstelig jente, – og så må avisene holdes høyt over hodet for å kunne leses samtidig med at man forklarer at Shere Kan neppe kommer på disse trakter.

Og så er det børsting av langt jentehår. Husker du hylene? Hvorfor må jenter absolutt ha langt hår? Hadde det vært opp til meg skulle vi klippet henne like kort som broren. Hun skriker før vi har hentet børsten, og bare et lite napp er nok til at tåkeluren settes i gang. Man må lide for skjønnheten, sa alltid mamma, – men hvorfor er det alltid jentene som må lide?

Det fine med å ha småbarn på besøk, er at alt går i langsomt, veldig langsomt, tempo. Her om dagen var jeg innom Fretex, og der snublet jeg over en jordbærpotte, du vet en sånn som skal ha mange etasjer med blomster. Hadde det bare vært meg, ville jobben vært gjort på noen få strakser. Ikke sånn i dag. Tenk at en taksten som skal knuses kan være så fantastisk. De to små trodde ikke sine egne ører da de fikk en hammer og beskjed om å knuse den store teglstenen. Smulene ble lagt i bunnen av potten, og så ble den fylt med jord. Det tar tid når hendene som jobber kommer i størrelse ekstra small. Men potten ble fylt, plantene stukket inn i alle åpningene, og jeg fikk forklart hva som kommer til å skje framover nå, – en forklaring der både blomster og bier var inkludert.

De blir ikke så fort slitne sånne små. Jeg hadde egentlig tenkt å gå inn for å støvsuge. Etter at Thv har skrapet veggene for tørr maling, har mesteparten av det avskrapete havnet inne på gulvene våre. Men den gang ei. Sykkeltur! ropte de små. Lekeplassen! forlangte de. Thv hadde skiftet til maletøy og var på vei opp på veggen, – men husker du hvordan ingen ting blir som man har tenkt når man har småbarn i huset? Sykkelen til C var punktert, – selvfølgelig var den det. Så måtte det lappes. Da jobben var gjort, roste jeg min kjære: Hva skulle vi gjort uten deg? sa jeg. Det syntes en viss liten frøken at var alt for svakt sagt: Thv er en helt! ropte M entusiastisk. Det er av små barn man skal høre det.

På lekeplassen skulle de, – men da vi kom dit var det for fullt til å leke. Ikke det at jeg syntes det var for fullt, men de to små fikk et anfall av sjenanse. I stedet for å leke selv, ble de stående tilbaketrukket å se på de andre barnas lek. Sånn var det, ja, – det hadde jeg glemt.

Jeg hadde også glemt hvor flott en sandhaug kan ta seg ut når den blir pyntet med Forglemmegei og nyutsrpungne Spirea. Da jeg så det, husket jeg hvordan jeg selv lekte med blomster og sand da jeg var liten.

Men det er ingen vits i å være på lekeplassen når man ikke leker. Vi syklet videre og stakk innom en nabo. Noen voksne kan dette med å gjøre seg populære hos barn, – og denne naboen er en sånn. Kommer det et lite menneske på besøk, må alle voksne finne seg i å spille annenfiolin. Før man får sagt hei, har han hentet kaldt vann og iskrem. Ungene vet godt hva de kan vente seg når vi svinger inn i hagen til det store, hvite huset, og vil gjerne innom på besøk. Det lønner seg alltid.

Selv om det er lørdag og fri, så kan man ikke bare sykle rundt og vase uten mål og mening. Jeg sendte noen tanker i retning mine skitne gulv, men skjønte at det foreløpig var fåfengt. I stedet satte jeg ungene til å sortere mynter. Det er konfirmasjonshelg, og vi skulle av sted med gave til en spesiell Emilie. De to små gledet seg. De elsker å gå på besøk. Men tenk, – så var det ingen hjemme. Det er da man virkelig skjønner hvor positive sånne småunger er. I stedet for å bli skuffet, syntes de det var superspennende at vi måtte finne et hemmelig sted i hagen der vi kunne gjemme konfirmasjonsgaven. Rundt i alle hager og vinduer var det folk, så vi måtte finne et bortgjemt sted ved en trapp, skjult av en hekk, – og der gjemte vi gaven under noen stener.

Dagens høydepunkt!

Så ble jeg igjen minnet på hvordan unger er. Min plan var å dra videre. Kanskje jeg kunne rekke å vaske gulvene før kvelden. Men halloooooo! Emilie har trampoline i hagen, og man går ikke forbi en trampoline uten å bruke den. Det er en naturlov. Så jeg satte meg tilrette i solveggen og lot ungene få sitt kvarter med hopp og sprett. I løpet av en dag tror jeg de får mer morsjon enn en engelsk setter på høstjakt.

Som du sikkert husker fra da du hadde barn hjemme selv, så er det ikke bare glede hele tiden. Vi dro i butikken, og ungene fikk 30 kroner hver for å handle lørdagsgodt. De skulle få bestemme helt selv. C forelsket seg fullstendig i en kjekspakke med fancy mønster og mye innpakning. Har jeg nok? spurte han. Ja, sa jeg, – så vidt. M valgte en voksenvariant av kjeksfamilien. Du har mer enn nok, sa jeg. I kassa la de stolt sine 30 kroner på disken, – og det var da katastrofen skjedde. Cs kjeks kostet 27 kr, og han fikk tre bitte små kronestykker tilbake. Ms kostet bare 15, men hun sto også til sin forferdelse tilbake med bare tre mynter. Hun forstår seg ikke på penger ennå. C forklarte, – og han var veldig, veldig, VELDIG skuffet. Nå hadde M både en kjekspakke og mange flere penger enn ham. Han var så skuffet at jeg tror kjeksen vokste ham i munnen.

Nå kunne jeg vel få vasket de hersens gulvene? Nix! Vi fikk melding om at Ms venninne ventet på lekeplassen, og så var det ut på ny sykkeltur. Men nå var min tålmodighet over for i dag. Du må ikke glemme at det også hører med til et liv med barn: Til slutt får man simpelthen nok, og da er det om å gjøre å finne på noe kreativt som involverer vasking av gulv. Ms venninne ble sporenstreks eksportert fra lekeplassen til vårt hus, og nå var det fred og få. Tre små unger føk rundt i huset og lekte og hylte og skrålte. Barnerommet oppe fikk sin omgang med kaos og en paraply som ble oppgradert til leke måtte ofres. For hva? For at jeg skulle få vasket gulvene selvfølgelig.

Og så ble klokka seks og vi kunne sette oss ned med barne-TV. Det er også en bonus med å ha barn i huset. Man kan sitte stille klokka seks om ettermiddagen og se repriser på det samme barne-TV man så da man selv var liten.

Og så var det middag og skåling i rød saft, to små venninner som fikk latterkrampe, svinefilet med wiskeysaus og semulepudding til dessert, – før de to små akkurat i dette øyeblikk bades og leses for. Om et par minutter roper de på meg. Da skal jeg opp for å avslutte dagen. Hvis de skal få sove må vi synge

Sov i ro, lille mann, – nå er dagen over.

Det er den strengt tatt ikke, men det svever de to gullungene heldigvis i lykkelig uvitenhet om.

– alle barn i alle land, – ligger nå og sover.