Daily Archives: 27.03.09

Hvit vår

Mars er lunefull, – jeg vet det jo. Sånn var det i fjor også. Likevel ble jeg skuffet da jeg våknet til morgenen i dag. Alle helgeplaner om vårarbeid i hagen måtte legges på is, bokstavelig talt. Ute er det vått, hvitt og kaldt. Ikke en gang lyset klarte å trenge gjennom. Alt gikk i nyanser fra hvitt til mørke grått.

Æsj!

hvitt1

Fredagstimeplanen min er full av unger og hektiske timer. Jeg har ingen mellomtimer, – bare en deilig lunsjpause som i dag inneholdt en smak av marsipanbløtkake. Det er jo alltids noe. På slutten av dagen deler vi klassen i tre, og jeg har sytten unger i norsk. Tre sånne timer med en liten gruppe er en kjempemulighet for en norsklærer. I dag skulle det skrives. De hadde fått eksamensoppgavene fra 2002 eller deromkring.

jentene

Det slår meg hvor utrolig forskjellige de er, disse elevene mine. Når man er sliten på slutten av ei uke, kan det være fristende å leke med tanken: Tenk om klassen hadde vært fylt av bare rolige, arbeidssomme, strukturerte elever! Tenk så godt jeg kunne hatt det! Tenk så mye de kunne lært! Jeg vet jo hvordan sånne elever er, jeg har mange av dem i klassen min. Fordi de er selvgående og alltid leverer varene, får de et godt liv på skolen. De har full tillit! I dag krøp noen av dem inn i et trangt grupperom og opp i en sofa med pledd og pc. Jeg stakk innom dem et par ganger bare for å komme med oppmuntrende tilrop. Disse ungene er alltid veldig fokuserte på det de skal gjøre. De velger oppgaver raskt, og så går de i gang og skriver og skriver og skriver. Samtidig tar de seg tid til litt prat og latter innimellom, men aldri for mye. De er nesten for gode til å være sanne. Deres største problem på skolen er at de får alt for lite oppmerksomhet fra lærerne.

Og det er nettopp det. Noen unger krever oss hvert minutt og sekund. De er nok like sanne de elevene mine som spretter rundt og må gjetes for at ikke de skal spore fullstendig av. De som går lei av dumme stiloppgaver og i stedet ender opp med å rulle rundt på gulvet i en lekeslåsskamp mens hormonene renner av dem i strie strømmer. Sånne elever er også flinke og morsomme, lærevillige og skarpe. Det er bare det at de har en tendens til å glemme alle gode intensjoner, og da må jeg være der for å få dem inn på stien igjen. Når jeg er på overskuddsida gir de meg av sin energi, for de er fulle av liv og krefter. Er jeg derimot litt sliten på forhånd, kan de tappe meg fullstendig.

Og selv om jeg er glad i dem alle sammen, så må det være lov for en sliten lærerdame å drømme litt – om både det ene og det andre.

rommet1