Daily Archives: 25.03.09

Og jeg som trodde det skulle være lett

Jeg er veldig fornøyd med legen min. Nå skal det sies at jeg ikke treffer ham særlig ofte, foreløpig. Men de få gangene jeg har vært syk, har jeg sluppet relativt raskt til, – og den gangen vi trengte ham nærmest på minuttet, hev han seg rundt. Jepp, – jeg er fornøyd med legen min. Han tar meg på alvor, og jeg stoler på at han er der hvis når jeg virkelig trenger ham.

Det gjør jeg vel strengt tatt ikke nå, men i dag stakk jeg innom legekontoret for å bestille et par rutineundersøkelser av det slaget vi burde ha gått til for lenge siden. Den ene var til Thv. Han har nesten aldri vært hos legen, og nå har vi blitt enige om at han bør gå. Han har en flekk på brystet. Den har vokst, og dessuten befinner den seg på et sted der det tidligere ikke var noen flekk. Når man kommer fra en kreftbelastet familie, bør man sjekke nyfødte flekker. Samtidig tenkte min kjære at han skulle få sjekket blodtrykket, – han er snart 55 må vite!

Jeg skal ha en kontrolltime til min mann, sa jeg til kontormennesket. Det haster ikke så veldig, men han vil gjerne få sjekket en viltvoksende føflekk. Det siste var ment delvis som en spøkefull kommentar, og delvis som et hint om at man aldri kan vite med sånne flekker.

Time: 11. mai 2009.

OK, – det var i hvert fall i år.

Så var det meg. Jeg nærmer meg de 50, og det kan være greit med en sjekk av både understell og overstell. Selv om jeg har utsatt og utsatt det, forteller folk rundt meg at jeg trenger en kroppslig EU-kontroll for å få bekreftet at jeg fortsatt kan kjøre videre uten fare for liv og helse.

Kan jeg få en henvisning til gynekologisk kreftundersøkelse, og en til mammografi? spurte jeg, – og forventet i min naivitet et positivt svar. Så enkelt var det ikke. Først måtte legen se meg. Men legen har sett meg før, sa jeg, – og jeg har ikke forandret meg stort. Dessuten er jeg er frisk som en fisk. Må jeg virkelig inn til legen for å fortelle han at jeg vil ha kreftkontroll og mammografi?

Jepp, – det måtte jeg.

Time 7. mai 2009.

Og merk deg: Det er bare legetimen. 7. mai skal jeg altså inn til legen for å si setningen: Jeg vil gjerne ha en gu og en mammografi, og så skal han antagelig svare: Ja, – det skal vi ordne. Det tar høyden fem minutter. Og først når disse ordene er sagt, kan han sende en henvisning til gynekolog og mammografi. Hvis ventetiden er like lang hos dem som hos legen, vil jeg får time en gang i juli, men da er det vel ferieavvikling hos spesialistene, og så må jeg kanskje vente til høsten. Innen den tid tror jeg at jeg har bestilt en gynekologtime hos en privatpraktiserende lege.

Kanskje det ikke er legen min som har bestemt at han må se meg. Kanskje står det i §2, annet ledd i en eller annen helselov, – og da må han jo bare gjøre som paragrafene sier. Jeg skjønner også at legen skal virke som en buffer mellom pasienter som stadig vil ha kostbare undersøkelser og dem som utfører dem. Men jeg er ingen undersøkelsesmisbruker, og det vet legen. Kunne han ikke hatt litt grovere hull i den sila han sender pasientene gjennom? Jeg tillater meg å mene at dette var unødvendig kronglete og tar uforholdsmessig lang tid.

På disken lå det et visittkort som skal informere pasientene om at de kan bestille time med sms. Legg spesielt merke til illustrasjonen: onsdag i neste uke!!! Onsdag om noen måneder, tenker jeg vi sier!

Ja, ja – humoristisk sans har de også.

kort