Ting hos oss

ur1

I dag har jeg tenkt å starte en ny kategori her på bloggen: Ting hos oss. Jeg mener selv at jeg ikke er veldig materialistisk. Jeg er virkelig ikke veldig materialistisk! Men det kommer selvfølgelig an på hvordan man definerer ordet. Verken Thv eller jeg er opptatt av dyre, fine, trendy ting, – ikke har vi sånne ting heller. Likevel er vi opptatt av ting i sin alminnelighet, og særlig ting som kan fortelle en historie. Det har jeg blogget om flere ganger tidligere.

Når jeg går her og stuller og steller, tenker jeg mange ganger at vi er alt for knyttet til disse tingene våre, og når jeg er i det rette lunet, sånn som i dag, får jeg lyst til å hive ut halvparten av det vi omgir oss med. Grunnen til det er at vi ikke har valgt disse tingene selv. Thvs foreldre døde dessverre alt for tidlig, og det skjedde akkurat i de åra vi var i ferd med å etablere oss. Så ble det sånn at det Thv arvet, det havnet her hos oss, enten vi likte tingene eller ikke. Vi følte en slags forpliktelse overfor alt dette som foreldre og besteforeldre hadde eid før oss. Thv hadde vokst opp med tingenes historie, og senere ble historiene fortalt til meg. Resultatet er at huset vårt er fullt av små og store gjenstander, alt fra møbler til husgeråd, som vi ikke har hjerte til å kvitte oss med. Ungene våre har gitt uttrykk for at det er svært lite av dette de kommer til å overta, og da er det kanskje på tide at vi begynner å tynne ut litt. Mine foreldre er heldigvis unge og spreke. Hvis de mot formodning noen gang skulle dø, vet jeg ikke hva vi skulle gjøre. Her er det i hvert fall fullt. Men jeg har jo også en familiehistorie jeg føler meg forpliktet på. Vi får starte museum.

Så tenkte jeg altså at jeg kunne skrive litt om disse tingene. Kanskje vil det gjøre at jeg blir mer glad i dem enn jeg er i dag. Ved å skrive om dem, får jeg også dokumentert litt familiehistorie, og det kan det hende Marthe og Henrik vil sette pris på en dag. Dessuten kan det jo hende dere der ute kan oppmuntre meg til å kaste, selge eller gi bort noe av alt dette gamle trælet.

Du har sikkert skjønt at i dag skal det handle om den gamle klokka vår. Den står i spisestua, og det har den gjort siden svigermor døde i 1991. Jeg har blitt så vant til den, at jeg kanpt legger merke til den lenger. Men når jeg ser den, lurer jeg på hva i helsike den gamle treplanken gjør i min stue. Da svigermor døde, tømte vi et hus på 250 kvadratmeter – pluss kjeller, loft og uthus. Klokka sto i uthuset, og der hadde den stått i mange, mange år. Vi tok altså inn i vårt hus noe som mine svigerforeldre allerede hadde kassert. Som man kan se, er klokka malt i 1841. Årstallet er den beste delen av malingen. Resten er avskallet og slitt.

1841

Klokka har ikke vært i familens eie siden den var ny. Thv vet at hans farmor som ble født i 1884 kjøpte denne klokka og flere andre gjenstander (som jeg skal komme tilbake til) på en bondeauksjon i Degernes på 1920-årene en gang.

Det mest interessante med klokka er urverket. Det fungerer ikke lenger, men vi vet at det er en urmaker i Sarpsborg som kan reparere og restaurere sånne ur. Dette er et Schwartzwalderur, og vi har en tysk ukebladartikkel om sånne klokker, men der er det lite informasjon. På nettet finner jeg heller ikke noe. Hvis noen som leser her kan hjelpe oss med mer informasjon, er vi glade for det.

rose

Som den står nå, har klokka ingen funksjon. Da vi var yngre, hadde vi ikke råd til å få urverket reparert. Nå vet vi rett og slett ikke om vi er interesserte. I stedet har vi tenkt at vi kunne legge den gamle urskiva ned i bunnen av klokkekassa, og så kunne vi erstatte den med noe moderne. Thv har tidligere laget klokker på gamle 78-plater, og det finnes mange muligheter i samme kategori. En pleksiglassplate med rosemønster á la Schwartzwalderuret og noen moderne visere kunne skapt en fin kontrast, – men hittil har det blitt med tanken.

Når vi åpner klokka ser vi en annen grunn til at vi har et soft spot for den. På innsiden har Thvs far (Han i Brev fra skipslegen, vet du) skrevet initialene sine da han var liten gutt: TM. Søsteren hans, vår kjære Tanten, har også vært der. Hun har nesten klart å skrive Signe, men ikke helt. Det er lett å se på bokstavene at hun nettopp har lært kunsten, og det betyr at disse krittbokstavene har blitt skrevet omtrent i 1930.

flere

Som det framgår av bildet, er klokka i elendig forfatning. Likevel har den altså stått på samme sted i sytten år. Den har liten eller ingen økonomisk verdi, og jeg skal virkelig manne meg opp til å foreslå at vi flytter den opp på loftet eller ned i kjelleren, – så overlater vi valget til neste generasjon.

Tihi – ringen er sluttet.

3 responses to “Ting hos oss

  1. Sikkert mange som ville bli overbegeistret om de fikk en slik klokke i hus. Men jeg forstår at du blir i vil. Hitorien rundt klokken er jo spesiell. Artig med Thv og søsterens initialer.

    Det du skriver virker så kjent… Jeg har også huset fullt med innbo etter foreldrene mine. Som Thv er jeg vokst opp med tingenes historie og har ikke hatt hjerte til å kvitte meg med særlig mye. Affeksjonsverdi. I over 20 år tok jeg vare på en innleggsfjøl til et spisebord. Som 6 åring var jeg en del syk og sengeliggende. Fjølen ble lagt over sengen som bord og det var ikke bare papir jeg skrev på. For 2-3 år siden ble den gamle fjølen brent. Med klump i halsen! Vi er noen rare dyr…

  2. Det er vi Randi, – noen merkelige dyr. Takk for en god historie.

  3. Jeg skjønner dilemmaet ditt.

    Men finner du en arvtaker som ønsker klokken så sender du den bare videre i «livet». En ny familie overtar stafettpinnen. Akkurat som din sviger-farmor gjorde i 1920.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s