Daily Archives: 10.03.09

Er Jan Kjærstad en sjokoladebit?

Man skal aldri gi opp, så da månedens lesesirkelbok lå i postkassa, ble jeg enig med meg selv: Jeg ville gi den en sjanse, selv om den er skrevet av Jan Kjærstad. Jeg liker Jan Kjærstad, – altså: Jeg liker den mannen jeg ser bli intervjuet på TV. Han virker så fornuftig, vennlig og kultivert, og når han snakker om historiene sine, får jeg lyst til å lese dem med en gang. Men det er nå jeg må innrømme det: Jeg har aldri klart å fullføre en eneste roman av Jan Kjærstad. De har ikke fenget meg nok til at jeg har kommet til siste side, før de har druknet under alt mulig annet lesestoff på nattbordet. Jeg husker da bøkene om Jonas Wergeland kom en etter en. Alt jeg leste om dem i avisene tydet på at dette var noe for meg. Ideen var glimrende, og jeg hev meg over den første, Forføreren – og ga opp etter noen titalls-sider. Den holdt likesom ikke hva den lovet.

Denne gangen var det Jeg er brødrene Walker som sto for tur. Bare tittelen fikk meg til å bli litt tvilende. Jeg åpnet boken, og det første som møtte meg var en slags prolog:

En mann sitter på taket av et høyhus, naken i regnet. Det er natt og tropisk varmt. Om noen timer skal han stå foran et kjerr av mikrofoner. Han aker seg mot kanten av taket. Det er over seksti meter ned til bakken. Han tenker: Ingen vil tro at jeg, en naken mann på et tak, er den eneste som kan redde dette landet. Men jeg har en gang vært brødrene Walker.

Jeg kunne gitt opp allerede der, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg leste noen sider videre. Teksten var masete, og den sa meg lite. Likevel klamret jeg meg til permene og jobbet meg videre. Jeg følte ingen ting, – det var helt dødt. I neste forsøk leste jeg høyt for Thv. Da han ba om nåde, fortsatte jeg enda noen sider på egen hånd. Det gikk bare ikke. Jeg bladde tilfeldig framover i boken. Nix – den hadde ikke noe å gi meg. Til slutt la jeg den bort. Det ble med forsøket denne gangen også.

Jeg kan ikke hjelpe for det, – jeg får alltid dårlig samvittighet når jeg legger fra meg en bok jeg har begynt på. I det øyeblikket jeg har lest et par ord, har jeg liksom gjort en avtale med boken og forfatteren om at jeg skal lese den. Hvis jeg legger den bort, bryter jeg kontrakten, og bryte kontrakter skal man jo ikke. Heldigvis er ikke Jan Kjærstad avhengig av meg. Han har en stor skare lesere som ikke kan få nok av ham, – og det er det som forvirrer meg. Tar jeg feil? Gir jeg opp for tidlig? Burde jeg tvunget meg gjennom hele boken så jeg fikk en skikkelig smak? Svigermor fortalte meg en gang at Thv nektet å smake på sjokolade da han var liten. Til slutt tvangsforet de ham med en bit, – og etter det har han elsket det. Er Jan Kjærstad en sjokoladebit som jeg bare ikke har fått smaken på ennå?

Kan vi ikke bli enige om at jeg ikke skal gi opp? Om noen år, når jeg har blitt eldre og klokere, kan jeg finne fram alle Jan Kjærstads bøker og forsøke en gang til.

Da sier vi det!