Daily Archives: 07.03.09

Galleri BI-Z og Eriks utstilling – en supportertur

Det var en deilig, deilig dag, men tenk nå er den over,
– og alle som er riktig trøtt, de ligger nå og sover.

Riktig så langt har jeg ikke kommet ennå, men det er like før. Jeg elsker å bo på hotell, og da ville det jo være synd å ikke nyte rommet noen minutter før man lukker sine to blå.

rom

Det er langt å dra fra Fredrikstad til Kristiansand bare for ett døgn, men det har virkelig vært verdt det. Det er ikke alltid man får mest igjen for en avslappende helg. Noen timer med opplevelser kan gjøre like stor nytte. Vi sto opp grytidlig, og på det tidspunktet vi vanligvis sitter hjemme med aviser og rundstykker, kjørte vi sørover på E18 i tett snedrev. Thv kjører alltid forsiktig, så vi andre kunne slappe av, se på utsikten og prate.

hvitt

I Kristiansand var snøen borte, og vi møtte alle de andre som var ute i samme ærend. Det har seg altså sånn at vi er på supportertur. Riktig nok ikke supportertur med flagg og bannere, men like fullt en supportertur. Erik har utstilling i galleri BI-Z, og den ville vi jo gjerne se. Han har malt og malt, tenkt og vurdert og sikkert bannet og svertet i over et år. Selve prosessen har vi fulgt til dels in natura og til dels på Facebook. Da er det moro å stille som heiagjeng når han bryter målstreken.

På vei til galleriet ble vi minnet om hvem som en gang ble født i denne byen,- og det er en utrolig nydelig by. Synd vi ikke skulle være her noen dager. Kanskje til sommeren … Vi har en invitasjon det er fristende å benytte seg av.

henrik

Ettersom vi kom nærmere galleriet fant vi de første plakatene som viste hvor vi var på vei: Spiraltid heter utstillingen.

baker

Det er ganske overveldende med så mange bilder. Når man i tillegg skal drikke sjampanje og prate med slekt og venner man ikke har sett på år og dag, blir det litt mye for en liten stakkar. Men vi var der lenge nok til at jeg fikk med meg det meste. Favoritten var dette bildet, – og det var faktisk ikke solgt. Det krever en solid vegg, og dessuten må det ha avstand til øynene. Det verste er at vi kan tilby begge deler. På hytta står en stor vegg og venter på noe sånt. Når vi kommer inn de doble verandadørene våre, er det åtte og en halv meter til den veggen. Perfekt! Men altså, – hallo! Vi kan ikke kjøpe et maleri og henge det på hytta der vi bare er fem uker i året.

blue

Dette falt jeg også for, men det var solgt, og det er kanskje like greit.

pippipp

Heldigvis finnes det i en mer masseprodusert versjon, og min kjære har visst bestemt seg. Han vil ha det. Jeg tror vi må tenke noen runder til.

lito

Vi ble øre og yre av vin og prat og bilder. Så dro vi til hotellet og strakte de gamle ryggene våre en times tid før det bar ut for å spise middag, og da snakker vi ikke akkurat om kjøttkaker og stuet kål. Vi var over tjue mennesker fra Fredrikstad, og en liten bukett fra Kristiansand som møttes på Bølgen og Moi. Å spise der handler mest av alt om mat, men også om å trigge alle sanser. Lokalet er delikat og rent uten forstyrrende musikk i bakgrunnen. Tenk at noen endelig har skjønt at maten smaker bedre uten sløv musikk. Vi fikk servert små, lekre tapasretter. Serveringspersonalet hadde en utrolig timing. De bar inn små fat med den ene lekre retten etter den andre. Det var akkurat passe mengder av alt, det kom med perfekte intervaller og den ene smaken avløste den andre. Det var sashimi og ruller med røkelaks og ost. Det var scampi med chillisaus. Det var foccachia og aioli. Det var kyllingspyd og sjampignon. Det var bitte små kyllinglår og lammeragu. Det var en potetsalat som fikk englene til å synge (- et utrykk jeg har lært av danskene). Det var mer og mer og mer, – og alt smakte himmelsk. Presentasjonen av maten var en opplevelse i seg selv. Jeg burde fotografert det hele, men noen ganger skal man la kameraet ligge i vesken. For det første handler det om å se det man ser med sine egne øyne og ikke gjennom en kameralinse. Dessuten er det ikke alle som liker at det fotograferes ved bordet. Uansett: Jeg lot det være. Dere får tro meg på mitt ord, eller ta dere en tur selv. Det var en uvanlig hyggelig kveld. Jeg fikk sitte sammen med folk jeg bare treffer en sjelden gang, og det satte en ekstra spiss på kvelden. Noen sa et og annet bevinget ord, og vi kunne konstatere at supporterklubben hadde gjort nytten.

Etterpå vandret vi videre til Håndverkeren,- og der var det både høy stemning og riktig hyggelig. Men du vet hvordan vi er. Etter en liten stund dro vi tilbake til hotellet. Og her er vi nå.

I morgen er vi bedt på formiddagskaffe hjemme hos en av de innfødte, og så setter vi kursen hjemover igjen.