Wonderful, wonderful Copenhagen

Det er jo ikke så mye man får sett av en storby på en liten dag, – men det er likevel nok. Vi startet med å gå i retning Kultorvet, og dette er et område man burde unne seg oftere. Selv om vi var mette og vel forsynte etter frokosten, måtte vi stoppe for å se på alle de flotte vindusutstillingene.

rogn

I dette området kryr det av små spesialforretninger, og flere av dem kan skryte av at de har hatt kontinuerlig drift siden Adams tid. Når man kommer inn i butikkene er det som å foreta en tidsreise. Det handler ikke bare om pølsene under taktet og de gamle skiltene, men like mye om kundene. Hvor ser man ellers pene, gamle herrer i lodenfrakker stå i kø for å kjøpe sine to håndplukkede lammekoteletter?

bowler2

Bortsett fra prisene, er det lite som forteller oss at vi befinner oss i 2009. Betjeningen oppfører seg også som om de skulle være fra et annet århundre: Hva skal det være, min herre?

bowler1

Vi kunne trygt bedrive window shopping i disse forretningene. Ferskvarer er ikke det letteste å ta med hjem, så de pengene sparer vi. Verre var det i Østerlands thehus. De har holdt det gående fra 1889, – og det kunne man se.

disk

De solgte alt som på en eller annen måte kan knyttes til te eller kaffe: Først og fremst ulike typer te og kaffe, naturligvis, – men også kopper og kar, flotte kaffemaskiner, tepotter, kaker og kjeks, og sjokolade, selvfølgelig.

kaner

Og det var sjokoladen vi ikke kunne stå for, så her ble dagens første kjøp foretatt: En lekker, lang blikkeske med konfekt. Ja, – og så en bit panforte til Thv.

kaffe

Det var kaldt i dag, og det varte ikke lenge før vi tok oss en liten stopp. Vi har vært i antikvariatet Paludan tidligere. Det var den gangen vi lette etter tre like eksemplarer av P V Globs bok om Strandvejen. I dag hadde vi ingen andre ønsker enn et glass varm kaffe. Det ble selvfølgelig mye mer. Butikken er full av spennende bøker, og det er lov både å kikke og å lese mens man sitter der. Det endte med at vi kjøpte tre bøker i tillegg til kaffen. Omgivelsene er det heller ikke noe å si på. Makan til lekkert butikkinteriør skal man lete lenge etter.

paludan

Det tar tid å gå gjennom en så deilig by som København er. Det er så mye å se på, og vi stopper og kikker, må inn for å se mer – og tiden går. Målet for vandringen var Den sorte diamant. Der skulle vi se Jacob A Riis sine bilder fra slummen i New York på 1880- tallet. Det ble en enda større opplevelse enn vi hadde trodd. Bildene var interessante, – som forventet. Men som i alle gode utstillinger, fikk vi så mye, mye mer. Et sted ble det presentert et slags filmintervju med unge gutter i et belastet område i København i dag. Hensikten var helt klart å vise parallellitet til Riis sine 120 år gamle fotografier. Det var veldig effektfullt. Men det aller beste tok vi til sist. Jacob Riis fotograferte fordi han ville gjøre noe med fattigdommen og elendigheten i slummen. Han reiste også rundt og holdt foredrag der han viste bilder og fortalte, – en helt ny foredragsform på den tiden han levde. Et slikt foredrag var blitt stenografert ned, og bildene finnes jo. Vi fikk sitte godt og høre og se det samme foredraget som Riis holdt den gang da. Det var en opplevelse.

Jacob Riis-utstillingen var en av tre utstillinger i Diamanten akkurat nå. Vi tok med oss en til på kjøpet. Den het Everything you can think of is true og den anbefales herved. Vi kom inn i et digert, bekmørkt rom. Gulvet var dekket av grus som knaste mens vi gikk, og over alt hang det gammeldagse husker som man gjerne kunne sitte på. Bildet yter ikke rommet rettferdighet, for rommet var altså totalt mørkt. Problemet er at mitt lånekamera måtte ha blitz for å få til noe som helst. I virkeligheten var det eneste lyset i rommet røde spotter som var fokusert ned på setene å huskene. Og så var det fullt av lysende hull i veggene.

husker

Det var inne i disse hullene selve utstillngen befant seg. Det handlet om ukjente skisser uført av kunstnere gjennom mange, mange år. Noen av dem var moderne, spennende installasjoner der både det visuelle og det auditive jobbet sammen. For å høre lyden kunne man bruke høretelefoner. Et par av installasjoner ga noen merkelige stemningsbilder og sanseopplevelser. Men det var også eldgamle skisser av kjente kunstnere inne i hullene. Siden vi akkurat hadde kjøpt en Karen Blixen-biografi på Paludan, var det artig å se en av hennes skisser fra Kenya.

blixen

Mange av kunstnerne, de fleste faktisk, var ukjente for oss, – men denne karen er nok like viktig for nordmenn som for dansker. Det var merkelig å se en originalskisse i en av H C Andersens kladdebøker. Historiens sus, – der det ikke det vi kaller det?

Og tenk for noen samfunn vi lever i. Her kunne vi gå rett inn i et arkitektonisk mesterverk, uten at noen stilte spørsmål. Vi kunne gå over alt om vi ville, og vi ble tilbudt tre flotte kulturopplevelser – helt gratis. Det er fantastisk flott, synes jeg.

hc

Neste stopp var Dansk jødisk museum, – men der fikk vi ikke lov til å ta bilder. Museet var verdt et besøk, men ikke av de store opplevelsene. Det ble for mange gjenstander og for få historier. Det mest interessante var å lese om konfliktene mellom nye og gamle jøder i Danmark. De første som kom til landet ble fort intergrert og gled inn i dansk borgerskap. Så kom det nye bølger av immigranter, – helt fram til de polske som kom på 1960 – og -70-tallet. Jeg kjenner det igjen fra kurdere i Norge. Man skulle tro at det var greit for dem å bli sett på som en gruppe. Det er det definintivt ikke. Jeg har mer enn en gang hørt velutdannede kurdere fra bysamfunn forsøke å ta avstand fra analfabetetene, som de kaller dem, – de som kommer her eller der fra. De vil helst ikke identifiseres med dem. Interessant at det også har vært sånne tendenser blant jøder i Danmark, – forutsatt at jeg leste tekstene riktig.

Sist oktober åpnet Jødisk museum i Oslo. Det er kanskje på tide at vi avlegger det et besøk også.

Vi fikk god frokost i dag, og først klokka tre var vi klare for lunsj. Vi krøp ned i en kjeller og bestilte noe som så både dansk og godt ut: En platte. Men herre Jemini! Det går da ikke an å servere ett enkelt menneske en sånn mengde mat til lunsj! I tillegg til det på tallerkenen, kom en stor kurv med brød. Godt var det, – veldig godt, veldig dansk, veldig hverdagslig – men mengdene var helt ville. Vi spiste til vi var gode og mette. Resten sendte vi ut på kjøkkenet igjen. Jeg håper kroverten har hund.

platten

Det var ikke bare maten som var en overveldende opplevelse. Det var også interiøret, – brunt og overlesset. Rundt oss satt nordmenn, svensker og dansker i skjønn forbrødring. Ved siden av oss satt to unge dansker som hadde en forretningslunsj. De så ikke akkurat ut som bissnissmenn. Tvert om. Tatoveringene på den ene dekket det meste av synlig hud, og det var lite som minnet om børs der i gården. De diskuterte arkitekttegninger og investeringer, – og så spiste de en enorm mengde mat. Det var rene skjære underholdningen for to nordmenn som er vant til å spise en med gul og en med brun til lunsj.

lunsj

Hva mer er det å fortelle? Vi har gått og gått, sikkert flere kilometer. Selvfølgelig har vi vært på skattejakt også. Ingen tur uten geocaching. I dag har vi lett etter to cacher, men bare funnet en, – og den var vanvittig vanskelig. Den befinner seg på Nørreport stasjon, – og der lette vi så mye at det begynte å bli pinlig. Folk lurte nok på hva vi drev med der vi strøk fingrene over dører og trapper for å finne den bitte lille cachen. På geocachsiden på nettet hadde vi lest at folk hadde blitt tilsnakket av vaktene mens de lette etter denne nano-cachen. Thv fant den til slutt. Den var festet med en magnet midt i synet på folk. Alle kan se den, men du må vite om den for å finne den, og det gjorde vi altså. I morgen skal vi finne et par til.

På hjemveien kom vi igjen forbi Paludan. Det så enda koseligere ut nå som det hadde blitt mørkt.

Nå er det sen fredagskveld, og vi sitter på hotellrommet. Vi drikker et glass rødvin og ser på Midsomer murder på TV. Noen middag har det ikke blitt i dag. Det er litt skuffende, men ikke noe å gjøre med. Vi har ikke spist siden lunsj klokka tre, men vi er fortsatt alt for mette til å spise noe mer i dag.

Om en stund sover vi, – og i morgen er det mer å se av Wonderful, wonderful Copenhagen.

antikvariat1

14 responses to “Wonderful, wonderful Copenhagen

  1. Det er vældig imponerende, at I har nået så meget. Jeg tror at I begge kommer til at sove godt i nat.

    Restauranten… er det ikke Gitte Kik? Jeg synes det ligner. Jeg har været der en gang for MANGE år siden og det er meget hyggeligt.

    Når I er til den slags gamle steder, så håber jeg sandelig at I kender både konditori La Glace og Perch´s thehandel i kronprinsesssegade.

  2. Jamen i træder jo i mine fodspor…. jeg bor jo kun 4 stop med metroen fra Nørreport – et område jeg færdes meget i, men det ved du….. Jeg glæder mig til at vi skal ses imorgen – jo jeg ligger med influenza, men jeg vil ikke gå glip af at hilse på dig og husbonden…. Vi har også lige set midsommer murders på Norsk tv….

  3. Helt utrolig flot beretning fra en skøn dag. Nøjjj, hvor må I ha sovet godt i nat. Tak for en skøn tur/billeder.

  4. Det er cafe Sorgenfri, Jens. Vi forsøkte oss på Kanalkafeen, men der var det stappfullt. De stedene du nevner er ukjente for oss. Dvs – de var ukjente. Nå har vi noe mer å lete etter.

    Vi prøvde ikke metroen, Marianne, for vi liker å gå. Men det skal vi en annen gang. Flott at du kommer til tross for at du er syk. Du får heller gjøre det til en kort kveld.

    Og sovet, – det har vi, – lenge og godt.

  5. Tak for en dejlig tur igennem noget af København. Jeg tager selv tidligt til københavn i dag, for jeg kal også ing og se udstillingen i den Sorte Diamant. Jeg glæder mig til at møde dig og Thorval i eftermiddag.🙂

  6. Det gjør vi også, Catarina, – men jeg tror Jacob Riis-utstillingen hadde sin siste dag i går. Du får sjekke det.

  7. Det er fantastisk, hvad I kan nå at se på få dage i København! Du kender byen langt bedre end jeg gør – og du inspirerer til at gå i jeres fodspor, nu hvor vi har ferie. Tak for en skøn tur rundt i København, Hege🙂

  8. Åå så koselig det høres ut! Kos dere enda mer da!

  9. Det er lite jeg kjenner av København, Madame, -men de siste årene har vi forsøkt å unngå å gå i våre egne fotspor. Ideen om å besøke ett museum hver gang, vil for eksempel føre til at vi til slutt har sett dem alle sammen.

    Det ER kost, 9na. Vi har det helt topp. Dette er min yndlingsmåte å holde ferie på: Kort reise, kort tid betyr konsentrert moro.

    Ha en god helg.

  10. Du er da den bedste ambassadør for København! Tak for rundturen. Jeg får lyst til at smutte derover en tur.
    Vi gør sommetider det, når vi spiser lunch på restau., at vi bestiller 1 anretning og 2 tallerkener og 2 bestik og så deler portionen, fordi vi ikke kan spise så meget.
    Har ikke været ude for at tjeneren protesterer….

  11. Takk for rundturen i København. Dere har utnyttet tiden til fulle. Kos dere videre!

  12. Det er berigende at læse … og der er god inspiration til at genopdage sin by i dine indlæg.
    Antikvariat Paludans café er virkelig en anbefaling værd. Den har en helt særlig stemning og jeg har været der et par gange.
    Tak for et hyggeligt møde på Bibendum og kom godt hjem til Norge, når turen i København er slut.

  13. Hyggelig at dere også fikk glede av rundturen vår, jenter.

    Jo da, Fru Green, – turen hjem gikk veldig greit. Det er langt, men vi bytter på å kjøre, og så sover og prater vi så tiden går fort. Likevel er det så langt at to turer i året holder.

  14. Tilbaketråkk: Tre små, gule knapper « Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s