København igjen og igjen og igjen

I ettermiddag la vi i vei, og igjen var det København som var målet for reisen. Vi har lenge planlagt å ta en time out hjemmefra, og København er et av våre yndlingsmål. Vi behøver ikke reise til Paris eller Thailand i to uker for å føle at vi har vært på ferie. For oss gir to – tre dager i København den samme følelsen. Når vi forvinner bort fra gata vår, legger vi alle forpliktelsene igjen hjemme. Vi glemmer det som ikke er så bra i livet vårt, og vi glemmer alt strevet. I stedet blir vi lette til sinns, litt lekne og gærne. Og plutselig husker vi at vi er hverandres kjærester. Og hvis alt som trengs er en tur til København for å få til alt dette, – så drar vi til København.

Vi har ikke helt bestemt oss for hva vi skal gjøre der denne gangen. I morgen var det meningen at vi skulle møte en gammel venn, – men det ser ut til å falle ut av programmet. I stedet skal vi gå i Den sorte diamant for å se en fotoutstilling av Jacob A Riis Det er utstillingens siste dag, så vi rakk det så vidt. Når vi er i København forsøker vi å få med ett museum hver gang, og etter de siste ukenes begivenheter synes vi det kunne være passende med Dansk jødisk museum – eller kanskje ikke?

Lørdag blir det nok litt byvandring. Jeg vil gjerne på Okker Gokker på Frederiksberg. De har salg nå, og jeg skulle ha noen hettegensere til C og M. Så må vi innom Søstrene Grene. Det er dem som holder oss med toilettsåpe. Og så er det Fenjal-deodoranten min. Den selges ikke lenger i Norge, men på Matlas i Danmark har de den. Først var jeg lei for at den ikke lenger finnes her, men på den annen side kan jeg nå glede meg over at jeg lukter annerledes enn alle andre. Det blir en enkelt og tidlig lunsj på lørdag, for klokken fire skal vi på bloggtreff på vinbar Bibendum i Nansengate, like ved Hotel Jørgensen der vi skal bo.

Jeg har vært med på bloggtreff en gang tidligere, og da var jeg livredd. Det er jeg ikke denne gangen. Jeg vet at det går bra. Sist var vi noen ganske få som møttes i Hillerød i oktober. Denne gangen kommer det visst over tyve, og av dem leser jeg alle disse: Madame, er den som arrangerer hele bloggtreffet, og som nok er en av mine yndlingsbloggere. Hennes mann – Monsieur som tidvis har en utrolig lekker penn, og som også påtar seg oppgaven med å orientere oss om de ting som ikke har noe å gjøre med hverandre. Amager-Marianne som har en hverdag (og hvernatt) som tar pusten fra alle oss andre, og som jeg føler jeg kjenner like godt som om hun hadde vært naboen min. Den absurde Vampyrpingvinen kommer, – hun som leker med språket sånn at jeg nesten ikke henger med i svingene. Jens er den som stadig lærer meg noe nytt om litteratur og opera, og som er indignert og sjokkert over at nordmenn flest ikke kan sin Kjell Askildsen. Så er det Catarina, – hun som nok er Danmarks svar på Kari Jaquesson, og Leif som jeg må innrømme at jeg følger fordi han har klart det jeg ikke klarer, nemlig å gå fra kjempetjukk til tynn og lekker på no time. Den poetiske Donald kommer også. Han skriver tekster som stadig gir hverdagene våre små løft i form av poesi i tekst og bilder, – dessuten er jeg litt ekstra glad i ham fordi han stadig gleder meg med interessante og interesserte kommentarer på min blogg. Therese var den første danske bloggeren jeg snublet over da jeg en dag googlet ordet lakselasagne, og det er gjennom hennes blogg jeg har blitt lenket til mange av de andre på denne listen. Henne og hennes utdannelse har jeg fulgt som om jeg skulle vært hennes mor, Nattmaleren som for øvrig også kommer. Losarinas mor er en fersk blogg for meg, for hun har nettopp åpnet den, – men hun gir mersmak. Det samme gjelder Lene som vi også traff sist vi var i Danmark. Jeg tror Sifka var den første som kommenterte på min blogg, og henne må jeg også ha med meg. Og til sist Fru Green som bidrar med sitt hverdagsliv på en måte jeg kjenner meg hjemme i.

Alle disse kommer i Bibendum, drikk og vær glad, til lørdag. Gjett om jeg gleder meg. Hvordan jeg skal få snakket med alle sammen er meg en gåte, men det får vi ta som det kommer. Thv blir også med på bloggtreffet, og det er jeg glad for. Samtidig har vi litt dårlig samvittighet for det. Riktig nok leser han flere av de samme bloggene som jeg gjør, men han blogger altså ikke selv. Nå vet vi at restaurant Bibendum er fullsatt på lørdag ettermiddag, og det er visst et par bloggere som ikke fikk plass. Au da! Men neste gang holder nok vi fjellaper oss hjemme, – og da blir det plass til flere.

Nå er vi her, på et hotell uten Internett, – men vi har våre metoder.

Kommentarer er stengt.