Friluftsliv er det liv som assosieres med frivillig utendørs fysisk aktivitet i naturen. Mer spesifikt, er det anvendelse av egen fritid i friluft. Med friluft forstås luften utendørs, og man skal ikke forveksle med engelske free air, altså kostnadsfri luft, eller ren luft, altså fri for forurensning.
Friluftsliv vil videre som regel også kunne skilles fra sport ved mangelen på kunstige regler for hvordan den skal utføres. Unntatt her er da regler for sikker ferdsel, utøvelse og oppførsel.
Allemannsretten er den rett som enhver har på en annen persons eiendom. Flesteparten av disse opprinnelig hevdvunne rettighetene har vært lovfestet siden 1957 gjennom friluftsloven. De er basert på respekt for naturen, og alle besøkende forventes å ta hensyn til bønder, grunneiere og andre brukere, og å ivareta miljøet. Reglene om allemannsrett er særegne for Norge og de øvrige skandinaviske land. I de fleste andre land er omfanget av slike regler av langt mindre omfattende karakter.
Den viktigste delen av allemannsretten er ferdselsretten på andres eiendom. Det skilles her mellom innmark og utmark. I innmark, som vil være områder hvor eieren har et rimelig krav på å få være i fred, typisk hustomt og dyrket mark, har allmennheten begrensede rettigheter. Her har man kun lov å ferdes vintertid mens marken er frosset (og hustomt og inngjerdede områder er uansett unntatt). I utmark, som i loven defineres som «udyrket mark som ikke regnes som innmark», er ferdselsretten som utgangspunkt fri så lenge man tar tilbørlig hensyn. Andre rettigheter som reguleres i friluftsloven er rett til bading i rimelig avstand fra bebyggelse, samt å sette opp telt i inntil to dager. Visse rettigheter følger også av andre lover enn friluftsloven, blant annet retten til å plukke bær, sopp og nøtter, som kan utledes av straffeloven § 400.
Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentetene eller noen del av dette område. Over 70 % av jordens overflate er dekket av sammenhengende saltvannsmasser som vi kaller hav og som vi i dagligtale deler inn i tre verdenshav (oseaner): Atlanterhavet, Indiahavet (Det indiske havet) og Stillehavet. Havet er en del av hydrosfæren og utgjør 97,2% av denne.
Granitt er en magmatisk bergart som er dannet av kvarts, feltspat og glimmer, der feltspat normalt sett utgjør hoveddelen. Kvartsinnholdet SiO2 kan variere fra 20 til 60%. I tillegg til hovedkomponentene kan granitt inneholde spor av mineraler som magnetitt, ilmenitt, apatitt, pyritt, zirkon, allanitt og/eller granat.
Sva (fra norrønt svað, «glatt sted») er et bart fjell- eller steinparti. I moderne norsk brukes ofte ordet svaberg. Sva er slipt og polert av isen som dekket Skandinavia i istiden for mer enn ti tusen år siden. Hvordan overflaten på et sva ser ut vil variere etter hvordan kvaliteten og strukturen i fjellet er. Harde dypbergarter som granitt og syenitt kan slipes til jevne og glatte flater, mens metamorfe bergarter blir mer ujevne. Det var stein og grus som isbreen transporterte med seg som sto for sliping og polering. Et sva har ofte skuringsstriper som viser hvilken vei isen har beveget seg. I noen tilfelle kan det være skuringsstriper i flere retninger fordi isen skiftet bevegelsesretning mot slutten av istiden.
Hjerteskjell (Cardiidae) er en familie av muslinger. De har sterkt utbuede, hjerteformede, kraftige skall med tydelige, ofte piggete ribber som går radiært ut fra umbo.
Når den blir født som larve, bruker hjerteskjell-larven en fot til å svømme rundt med. Senere, når den har fått skall, graver den seg ned og lever nedgravd i sand og mudder fra stranda ned til store dyp.
Hjerteskjellfamilien omfatter ca. 100 arter i alle verdenshav, hvorav syv fins ved Norskekysten hvor de to vanligste hjerteskjellene er vanlig hjerteskjell og pigget hjerteskjell.
Blå er en farge som inngår i fargespekteret. Den omfatter bølgelengder omtrent fra 450 til 500 nanometer. Blå er en en forholdsvis sjelden farge i levende organismer, og ingen naturlig mat har blå farge. Blå er en av fargene som danner fargepunktene i TV-skjermene.
I estetikken regnes blå til de kalde fargene.
I politikken i Norge er blått de konservative og høyreorientertes farge.
Livet leker 