Same procedure

Det er morgen på den mest tradisjonsbundne dagen i hele året. Thv og jeg leser aviser og drikker te mens vi manner oss opp til å gå i gang med dagen. Stua er halvmørk, og det får juletrelysene til å spre lyset sitt på en helt bestemt måte.

Oppe ligger ungene og sover i sine senger. Henrik var ute og drakk øl med venner i går, men han var heldigvis hjemme ved midnatt, som en annen Askepott. Vi ble hentet av nabolagets nisseorkester til juletretenning, gløgg og julehilsener. Senere var Marthe på julegaverunde til venner, før hun ble med oss til naboen. Der smakte vi på hjemmelaget sild og juleribbe før vi ruslet hjem til oss selv.

Og i dag følger alt et bestemt mønster. Det er ikke årets viktigste dag for meg, men jeg vet at vi får det fint. Det viktigste er at jeg har ungene mine hjemme noen dager, sånn at jeg kan få se litt under huden på dem. Selv om det er jul og vi følger de vanlige tradisjonene, så betyr ikke det at alle har det bra. Sånn er det slett ikke. Men nettopp da kan det være godt at vi holdes på plass av faste rammer.

Siden 1986 har vi passet på at julen er i hus før lille julaften, så i dag er det bare finpussing som skal til. Om litt lager jeg en sherry-fromasj til dessert, og så skreller jeg poteter. Thv skal vaske over kjøkken- og ganggulvet, og så må han ut for å kjøpe brød. Stek og ribbe kommer til å klare seg selv i ovnen utover dagen, og de krever ikke noe særlig av meg.

Om en liten stund vekker Thv ungene, og da putter han en julestrømpe i sengene deres. Den inneholder det samme som alltid. Marthe kommer til å sitte i pysjbukse til langt på dag. Det blir sofaliv i timesvis. Tallerkner og kopper, smuler og papir kommer til å flyte utover bord og sofa. Klokka elleve kommer Libuse og prinsen, og vi får en tur til Tsjekkia i riktig gamle og romantiske dager. Jeg husker at Marthe en stund hadde et sitat derfra på hjemmesiden sin. Det var prinsen som sa det til sin far da han ikke klarte å finne en å gifte deg med: Det var så lett for deg, far. Du kunne bare gifte deg med mor. Jeg må finne en totalt fremmed.

Og det er det som er deilig med familien, – vi er ikke fremmede for hverandre.

Mens vi ser Tre nøtter til Askepott, kommer Morfar på besøk. Han får smake litt ribbe og julegodter, tenker jeg. Julefilmene har vi jo sett så mange ganger før, at det ikke gjør noe om vi prater så mye at vi ikke får fulgt med. De bare må være der. Det er noe med lyd og bilder som hører med til barndomsjulene våre, og så må det til for at vi skal føle at alt er riktig.

Jeg dekker bordet innimellom, setter på en oppvaskmaskin og begynner å tenke at vi må samle oss. Men det kommer ikke de andre til å være klare for riktig ennå. Først når Kalle Anka och hans venner er ferdige, klarer jeg å få Marthe ut av pysjen, og Henrik inn i en skjorte.

Klokka fem kommer Mormor på middag, og vi spiser og koser oss. Etterpå er det kaffe og kaker og gaver og alt som hører til. Gavene er det minst viktige for oss alle sammen, tror jeg, – men de hører liksom med de også.

Før midnatt kjører Marthe og jeg Mormor hjem, for hun er også av Askepottslekt. Etterpå bestemmer vi oss for om vi skal gå til midnattsmesse i den katolske kirken, – eller om vi bare skal kjøre en liten pratetur med bilen, før vi returnerer til sengene våre og erklærer julaften 2008 for over.

Omtrent sånn blir det her hos oss – i år som i fjor og alle år før. Jeg gidder ikke filosofere over hvorfor vi har behov for denne gjentagelsen, tryggheten som kommer år etter år. Det er vel i grunnen innlysende.

Ha en riktig god jul alle dere andre der ute i verden.