Hver hverdagsmorgen hører jeg på morgenkåseriet på P2 klokken 07.25. Det er som oftest vel verdt å spandere fem minutter på. Dessuten er det en unnskyldning for å ligge litt lenger under den varme dynen.
I dag gikk jeg først på badet og stelte meg, og så krøp jeg opp i halmen igjen for å høre på kåseriet. I dag skulle det være Nils Christian Geelmuyden. Ikke en av mine favoritter, men greit nok.
Geelmuyden kom aldri. Programlederen forklarte at det hadde oppstått en feil, og siden kåseriet tar nesten fem minutter, var det ikke mulig å sette det i gang på overtid. Eteren må jo være åpen for Dagsnytt klokken 07.30. Men han minnet oss vennlig på at kåseriet kan lastes ned som pod-kast.
Og det var nå moroa begynte. Stakkars programleder! Stakkars mann! Jeg lurer på hva han tenkte der han satt inne i studio med 4 1/2 minutt liggende som et osean foran seg. Siden det ikke kom noe kåseri, burde jeg jo gått ned til frokost, men dette måtte jeg ha med meg. Ville han klare det?
Han startet med å beklage det som hadde skjedd. Så gikk han over til å kommentere dagens nyheter, og selv om det gikk jevnt og trutt, var det helt klart uforberedt. Han fikk sagt noe om Anne-Cath Vestly som døde i natt. Han kommenterte alle de fæle dødsbrannene vi har hatt i helgen. Arne Treholt og hans ønske om en gjenopptagelse av spionsaken mot ham ble også behørig kommenter. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd han hadde manus. Et par ganger slapp vi inn i hans hode. Det var når han kremtet og kom med et eh – eh, – men det skjedde bare et par ganger. Jeg gjetter på at han der klippet av autopiloten og flowen, og forsøkte å tenke hva han nå skulle gjøre. Det er aldri lurt i en sånn situasjon. Men så var han tilbake igjen. Etter en stund råket han opp for nyheter å kommentere, og da ga han seg til å fortelle om dagens videre program på P2.
4 1/2 minutt er fryktelig lang tid når man ikke har noe å si, og halve Norge har på radioen som akkompagement til müsli, brød med leverpostei eller hva det nå er det norske folk spiser til frokost. Dette var et stunt, og jeg gjetter på at han var sliten som etter en arbeidsdag da det hele var over. For meg var det mye mer spennende enn et morgenkåseri, – i hvert fall et med Geelmuyden.
Programlederstemmen hørtes lettet ut da han annonserte: Klokken er 07.30. og vi setter over til Dagsnytt.
Flinke mannen!
Livet leker 