På rømmen i Gøteborg

Hjemme er det alltid hverdag, og det er i grunnen det beste jeg vet. Men noen ganger kan det være deilig å komme bort fra vaskemaskin, sofakrok og jobbing. Nå skal det innrømmes at Thv må slepe meg av sted, for jeg har stor affinitet til nettopp vaskemaskin, sofakrok og jobbing, og jeg har tusen argumenter for at vi bare skal være hjemme.

Men nå er vi her, – i Gøteborg – et julepyntet Gøteborg. Da vi var ute og gikk i kveld, møtte vi til og med en julepyntet politihestet med glitter og stas.

Når bilturen bare tar to og en halv time, er det ikke mye å mase med. Turen ble forøvrig brukt til å lese ukas hjemmelekse, sju nye sanger fra Den guddommelige kommedie, høyt for Thv. Min kjære vekket meg tidlig i dag. Premien var at vi ankom Gøtaelvens utløp tidlig på formiddagen. Jeg er ingen shopper, men i dag tror jeg det er akkurat shopping vi har bedrevet. Det er jo jul snart! Vi startet i en delikat papirforretning, og siden gikk det bare slag i slag.

Problemet mitt er at jeg vil ha alt jeg ser selv. Vil ha, vil ha, vil ha! Den kan jeg gi til lille X, og den til store Y, tenker jeg, – men så kjøper jeg bare en til meg selv i stedet. Likevel har vi klart å stryke ut noen navn på julegavelista. Det er nesten et problem at alt er så billig/at vi har så mange penger – stryk det som ikke passer. Vår lille familie har ordinære inntekter, to lærerlønner, – men det er bare et faktum at vi har mye mer å rutte med enn generasjonene før oss. Når global varehandel dessuten gjør at prisene er ekstremt lave, og smarte markesførere vet nettopp hvordan de skal markesforføre, så er det lett å falle for fristelsen.

Særlig i dag og særlig i Gøteborg. Jeg elsker rødt, og her er det rødt i rødt hvor man snur seg.

Utstillingene til blomsterforretningene er alltid fristende. Som jeg har nevnt før, er det tydelig at blomsterdekoratørene har gått på det samme kurset. Alt er romantisk og mykt: gammeldagse blomster i slitte trekasser, en gammel stol, noen kvister, – men jeg lar meg forføre. Heldigvis ikke til å handle denne gangen.

Gøteborg legger tydelig vekt på å være en romantisk småby midt i det moderne og lekre. Avenyen er bred, og vitner om storby og det moderne liv. Men over alt ellers er gatene trange. Småbutikkene ligger tett i tett, og dekorasjonene både inne og ute gir assosiasjoner til Astrid Lindgren og Carl Larsson.

Men vi liker det.

I hvert fall nå i desember.

Hva gjør man ikke for å trekke kunder? På Åhlens hadde de plassert to livs levende modeller i vinduet. De så først ut til å føle seg litt utilpass, men det gikk seg til, og da jeg tok fram kameraet var de med på en flørt.

Vanligvis er det Thv som kjøper seg klær når vi er ute og reiser. Han finner alltid noe, mens jeg ikke synes noe passer på min runde kropp. Hadde den samme kroppen vært smal og smekker, ville jeg for eksempel kjøpt denne kåpa uten å blunke. Det fikk ikke hjelpe om den kostet to visakort!

I stedet gikk vi til Gudrun Sjøden i Sødra Larmgatan. Thv rigget seg til i en god stol, og jeg snudde og vendte og prøvde halve butikken. Og jammen fant jeg ikke noe også. Det ble bluse til julebord og nyttårskveld, – tror jeg. Ekspeditrisen var akkurat som jeg liker dem. Hun fant fram riktig størrelse uten å spørre, sa klart fra hva hun ikke syntes jeg burde ha og fant fram noe annet i stedet.

Sånn skal det være, – i hvert fall hvis de vil at jeg skal handle.

Jeg hadde lyst på denne vendbare anorakken også, men lot det være. Anorakk er nemlig akkurat det jeg allerede har kjøpt meg i høst. Er jeg heldig kommer den på salg i Internettkatalogen til våren, og da kan jeg jo slå til.

På Indiska fant jeg en søt, myk ullgenser til Marthe, men jeg tør ikke kjøpe klær til henne uten at hun har sett det selv. I disse Internettider er det ikke noe problem. Bildet er sendt, og ungen har lovet å se på det når hun kommer fra seminar utpå natta.

Vi har handlet og handlet. Egenlig er mye av det vi har kjøpt ting vi ville ha kjøpt i Fredrikstad, – alt det vi aldri husker når vi er hjemme: Batterier, allergitabletter og hodepinetabletter, nye sokker til meg, vin, litt julemat – og mye, mye mer. Det spørs om ikke visakortet mitt blir liggende søvnløs i natt, men det får være visakortets problem! Jeg kommer til å sove godt. Etter at jeg hadde fått et par klesplagg, var det videre til Saluhallarna. Der gikk vi mest for å se oss om. Vi satte oss ned for å drikke noe kaldt, så kjøpte vi noen nøtter, før vi ruslet rundt og så på alle småbutikkene. Det er som fra en annen tid. Det er mange år siden sist det var en slakterforretning i Fredrikstad. Det minner meg om da jeg var liten, og vi var med i kjøttbutikken i byen. Der sto det en krukke sukkertøy på disken, og hvis de voksne handlet, fikk vi ungene et drops hver.

Når vi først skulle rømme hjemmefra, var dagen i dag et heldig valg. Det var akkurat i kveld alle julelysene på Avenyen ble tent. Det var underholdning, musikk og et flott lysshow. Blomster og blader i fine farger ble projisert på en husfasade. Så fikk vi med oss det også.

Vanligvis nøyer vi oss med å spise lunsj ute, og så er vi på hotellet om kvelden. I dag bar vi bare varelasset opp på rommet. Så gikk vi ut igjen. Vi tok oss en matbit, og så ruslet vi litt rundt og så på byen og alle lysene som speilet seg i kanalen.

Det har vært mildt og fint. I passasjen inn til hotellet satt folk ute til langt utpå ettermiddagen. Vi bor forresten på verdens søteste hotell, bokstavelig talt, – Hotell Vanilj. Thv påstår at det lukter vanilje her, – mulig det.

I morgen skal vi kjøre trikk, – Gøteborgstrikk. Vi skal på julemarked i Haga, kanskje handle et par julegaver til, og så er det hjem til hverdagen igjen.

Fortsettelse følger.