Voksne skal ikke kjefte hardt

M og C har lekt i stua i hele ettermiddag. De instruerer hverandre i en fantasifull rollelek, og det er en fryd å høre på dem. At det går an å forsvinne så totalt inn i en fantasiverden.

Så var du mamma’n, og så sov du, og så kom jeg inn til deg.

Ja, og jeg var pappa’n, og jeg var sulten.

Sånn holder de på. De fant fram en haug med uteputer som lå stablet bak et bord. Putene ble satt opp som vegger rundt et bord, og vips så hadde de et lekehus. Kjelleren var bak ørelappstolen.

pute

Som vanlig er, utviklet leken seg og ble litt voldsom. De slengte hverandre hit og ditt, og de store putene ble svingt rundt i stor fart. Det utviklet seg til en regelrett putekrig. Jeg ba dem ta det litt med ro, men det hadde liten effekt. Plutselig slengte M en pute som sveipet med seg alt som sto på en benk.

Ooops!

Jeg sprakk! Ikke mye, ikke lenge, – men veldig høyt: NÅ ER DET NOK! NÅ TAR DERE DET MED RO!

Det var alt jeg sa; – to, små setninger og selv syntes jeg ikke det var så mye. Fra Ms perspektiv var det alt for mye. Hun begynte å gråte, og satte seg ute i gangen for seg selv, dypt fornærmet.

Jeg ba henne komme inn til oss igjen.

Nei, – jeg kommer aldri inn til deg mer. Du bare kjefter!

Det gjør jeg vel ikke. Jeg kjefter jo nesten aldri. Jeg har ikke kjefta siden i sommer.

Nei, – men nå kjefta du alt for hardt.

Men av og til må vel voksne kunne kjefte litt når barn gjør dumme ting?

Hun var villig til å gi en liten innrømmelse:

Ja, voksne kan kjefte litt, men bare litt og ikke hardt og ikke lenge. Du kjefta alt for hardt. Voksne skal bare kjefte litt hardt.

Stemmen hennes var liten og klagende og full av selvmedlidenhet.

Men litt rett har hun. Neste gang det lekes så blomsterpottene fyker, skal jeg huske å kjefte bare litt hardt, sånn som voksne skal.

sloss

6 responses to “Voksne skal ikke kjefte hardt

  1. Å så skjønne de er…….
    Neste gang er det bare å redde unna det du er redd for, så slipper det å bli noe kjefting i det hele tatt 🙂
    Kos deg videre med de små 🙂

  2. Så fint. Jeg blir glad av voksne som tenker over de ulike typene kjeft. Selv har jeg en teori om at det å være streng og det å kjefte er to forskjellige ting. Jeg har som lærerstudent et (veldig ambisiøst, antagelig) mål: Jeg vil være streng og klar, men aldri kjefte. Kjeft er for meg en irrasjonell, overfølsom reaksjon – som kan være vanskelig å forstå (fordi det ofte er mange dråper som får begeret til å renne over), fordi barn lett knytter reaksjonen til den siste handlingen de gjorde. Ofte blir kjeft etterfulgt av forklaringer og unnskyldninger (eller i verste fall ikke..). Å være streng tenker jeg er lettere å forholde seg til, fordi du ofte vet hva personene rundt deg er streng på. Et eksempel kan være at disse barna vet at det er greit for deg å stå på hodet i sofaen (som for deg kan være selvsagt), men at du kan være streng på andre ting. En tante eller onkel tåler kanskje støy i en mye større grad, mens barna vet at hos denne personen kan de ikke stå på hodet i sofaen.

    Hm. Jeg har jammen tenkt mye på kjeft. Kanskje mest på ikke kjeft. Likevel aner jeg ikke hvordan jeg skal få teorien min til å fungere i praksis 🙂 Vet jo at mange har prøvd og mislyktes før meg. Kan man øve, kanskje? Man burde egentlig ha 15 års praksis før man kunne kalle seg lærer. Hjelp.

  3. Egentlig er det lite her hos oss som ikke tåler å falle i gulvet,Qehenne så det går nok bra. At jeg kom med et glefs i går skyldtes nok også at det faktisk var nok. Det nærmet seg sengetid, jeg hadde bedt dem trappe ned flere ganger og så…

    Man bør absolutt ikke ha 15 års praksis for å kalle seg lærer, km. Jeg gikk inn på lærerskolen da jeg var 19 og ut da jeg var 22. Jeg sto på trappa og følte transformasjonen: Jeg var blitt lærer! Men det er stadig noe nytt å lære. Sørg bare for å bli faglig dyktig også.

    Det er viktig at den som skal jobbe med unger tenker over disse tingene. Det er slett ikke overambisiøst. Man skal det! Selv oppfattes jeg nok verken som streng eller kjeftete, men veldig tydelig. Når man jobber i ungdomsskolen er det sjelden konflikter med elevene, heldigvis. De er jo nesten voksne. Men det hender, selvfølgelig gjør det det. Da jeg var ung lærer var veldig mye av adferden min i klasserommet styrt, og jeg kunne være forbanna uten å vise det for eksempel. Andre ganger var jeg pedagogisk sinna – fordi det var forventet. Sånn er jeg ikke nå. Jeg har funnet min form, og det er å være meg med temperamentet og det hele. Det går aldeles utmerket. Jeg er ikke liksom-glad i elevene mine, jeg er skikkelig glad i dem. Da vil jeg heller ikke være liksom-sinna når jeg faktisk er sinna en sjelden gang. Men det er viktig å metakommunisere med ungene. Jeg forteller dem hvem jeg er, at jeg er et menneske, at jeg har et lyst sinn og godt humør, men at temperamentet gjør at det koker under overflaten. Når jeg blir akutt irritert, så sier jeg det, – og omtrent en gang i året brøler jeg. Det betyr at når jeg blir ekte forbanna fordi noen for eksempel oppfører seg dårlig mot andre, da skjeller og smeller jeg. Om jeg ikke banner og sverter, så kommer det i hvert fall edder og galle. Jeg tror faktisk på at ekte sinne over slemme handlinger har god effekt. Det er ikke farlig å være sinna, og det er ikke farlig å bli kjefta på. Det er ikke hyggelig, men det er antagelig ikke den handlingen som utløste sinnet heller.

    En av mine yndlingslærere på ungdomsskolen var verdens roligste menneske. Men han klikka totalt når noen var slemme mot andre. Det hadde effekt, og vi var veldig glade i ham nettopp for dette. Vi oppfattet ham som de svakes beskytter. Men det er viktig at det er mer kos enn klapp. Det skal gå mange vennlige ord, klapp på skulderen og klemmer på en kjefterunde. Her skal det være ubalanse i det hyggeliges favør. Dessuten er jo dette en veldig liten del av jobben vår da. Ta deg en tur på besøk, så skal du se at skolehverdagen er omtrent som livet ellers. Vi jobber og prater og har det greit. Det smeller ikke oftere her enn ellers i familiene og samfunnet.

    En av oppgavene til læreren er dessuten å være en så tydelig autoritet at hun ikke behøver verken å mase, kjefte eller brøle noe særlig. Det er mye lettere i skolen nå enn det var før. Vi jobber med ett team, og det er bare oss sammen hele uka. Vi kjenner hverandre så godt at det meste glir greit. I gamle dager gikk vi fra klasserom til klasserom og kunne ha både 3 og 4 klasser. Da tok det mer tid å bli kjent, og så kunne det lettere bli konflikter.

    Du har valgt verdens morsomste yrke, og du er mer enn velkommen!

    Lykke til med studiene.

  4. Jeg synes du var meget diplomatisk og klarede situationen meget flot. Jeg håber at både M og C blev glade igen.

    Wow, sikken en masse bøger I har. Jeg tror I har mange flere end mig. 😀

  5. Dejlige unger, som åbenbart glemmer, de leger inde. Vores voksenkommentar kommer næsten altid helt spontant, når vi er skubbet ud til grænsen. På dansk hedder det at skælde ud, som du måske ved. Et barn har engang sagt, at det at få skæld ud er ligesom at blive slået med ord.

  6. Det er jo som å bli slått med ord, betty, – og hyggelig er det ikke. Heldigvis var det ikke så mange ord. Og hvis du ser på bildene, Jens, så er de tatt ti minutter etter mitt lille utbrudd. Da kom jeg i tanker om en bloggpost, og så fotograferte jeg dem. Jovisst har vi bøker. Vi prøver å kaste for å få plass til fler, men det er ikke lett å hive bøker, altså.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s