Søndagsskole

Da jeg leste dagens tekst hos dax2 , åpnet den opp for små barndomsminner og inspirerte meg til å skrive om mine egne opplevelser med søndagsskolen. Han spør om vi har gått på søndagsskole, og det har vi jo. Da jeg var liten, veldig liten, fikk jeg være med en venninne og hennes mor på søndagsskole i byens baptistkirke. Det var en spennende opplevelser. Vi satt på første rad i kirkerommet, og en hyggelig dame fortalte oss spennende og voldsomt dramatiske historier fra Bibelen. Jeg hadde mange fine bøker hjemme, men denne Bibelen kjente jeg ikke til, og det til tross for at den overgikk det meste av det jeg hadde hørt om hittil. Vi fikk høre om barn som ble lagt i kurver og sendt ut på floden. Jeg kan huske hvor redd jeg var for at kurven skulle velte, eller at barnet skulle bli spist av krokodiller. Det ga næring til fantasien i mange dager etterpå. Så var det ham som ble kastet i brønnen av sine egne brødre. Jammen var det godt at man selv var enebarn. Og så selvfølgelig denne snille Jesus, han som helbredet både den ene og den andre, og som ikke en gang døden bet på.

engel31

De spedalske var et kapittel for seg, et fryktelig kapittel. Søndagsskolelæreren fortalte med grusom realisme om råtne tær og fingre som falt av, – om utstøtelse og fortvilelse. Og tenk, det var en norsk lege som identifiserte sykdommen og startet forskningen for å få bukt med den. Men Armauer Hansen var i likhet med oss selv ikke født på Jesu tid. Da var det jammen godt at de hadde Jesus som var så snill.

engel31

Vi fikk vite at det var viktig at vi kom på søndagsskolen, og for å oppmuntre oss fikk vi stjerner i en liten bok vi skulle ha med hver gang. Når vi hadde fått et visst antall stjerner, fikk vi glansbilder i premie. Det var stor stas.

engel31

Men siden dette var i en baptistkirke, hadde de også svømmebasseng i kirken. Og jeg må innrømme at jeg ofte så vel så mye på bassenget bak flanellografen som på figurene hun flyttet rundt på den lyseblå tavlen. På begge sider av bassenget var det en trapp, og langs kantene var det flotte malerier. Vi hadde fått forklart hvordan den som skulle døpes hadde lang, hvit kjole på. Så gikk hun ned i vannet, og presten dukket henne fort under. Selv om jeg tenkte at vannet kanskje var kaldt, så ville jeg gjerne ha en sånn lang kjole. Jeg vurderte det kalde vannet og dukkingen opp mot den lange, hvite kjolen, – og kjolen vant. Jeg konkluderte med at jeg nok ville døpes i bassenget når jeg ble stor. Det hørtes så flott ut, nesten like flott som bildene av dem som ble døpt i Jordan elv. Det hadde vi jo fått se på bilder.

engel31

Jeg fikk nok ikke så mange stjerner og glansbilder, for min søndagsskolekarriere ble ganske kort. En dag sto jeg og min lille venninne ute i garderoben i kirken. Ved siden av oss sto en gammel mann og strevde med å kneppe frakken sin. Han hadde bare to fingre på hver hånd. Spedalsk! tenkte jeg. Han måtte sikkert være spedalsk, og nå hadde fingrene hans råtnet bort og falt av. Men hvorfor hadde ikke Jesus helbredet denne mannen? Det måtte være en smal sak for den karen, kort vei som det var og all ting. Vi var jo i samme hus som Jesus bodde i. Frimodig som jeg var, spurte jeg ham hvorfor han hadde så få fingre.

Det er Guds vilje, svarte han.

Så lærte jeg noe nytt, – noe min lærer i kristendomskunnskap på lærerskolen mange år senere skulle sette sterke ord på: Gud er en råtass, husker jeg han sa.

Det hadde jeg allerede forstått i garderoben på baptistkirken i Fredrikstad da jeg var fem år gammel.

glansbilde6

6 responses to “Søndagsskole

  1. Hege, du fortæller så levende: «Så var det ham som ble kastet i brønnen av sine egne brødre. Jammen var det godt at man selv var enebarn.»
    🙂

  2. Sikke en beretning du her har leveret efter at ha’ læst dax2’s «søndagens tekst» 😉 Og ja, guds vilje kræver ofte en speciel indsigt at forstå, og bedre bliver det ikke år for år, når at hans talerør tolker forskelligt…

  3. Ja, saa gjorde du det igen.
    Er du selv helt klar over, hvor godt du skriver?
    Jeg voksede op i et indremissionsk hjem, og det, du snusede til, var normal hverdag for mig. Som stor dreng blev jeg spejder, men det gav min mor lejlighed til at sige – Saadan goer en rigtig spejderdreng ikke.
    Langsomt gik det op for mig, at jeg ikke var en rigtig spejderdreng ….. og det har jeg ikke vaeret siden.

  4. Det var et fantastisk godt indlæg. Tusind tak. 😀

  5. Jeg er glad hvis jeg skriver levende, dax2. Målet er jo å treffe noen der ute med det jeg skriver. Og når Jens sier takk, da må jo jeg si: velbekomme. Du er nok ingen speidergutt, Holger, – men altid beredt, – det er du vel? Tusen takk for de pene ordene. Jeg blir faktisk veldig glad for dem. You made my day! Fint at du også fikk noe ut av det, anjoe.

  6. Veldig levende. Jeg bobler over av minner, -synsinntrykk og lukter og lyder. Søndagsskolen… Jeg tror kanskje jeg må stjele ideen og lage meg en post hos meg selv 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s