Nevrotisk, jeg?

Jeg vet ikke om noen er født med arbeidsdisiplin, kontrollbehov eller denslags. Jeg ville vel tro at det er noe vi tilegner oss, – eventuelt ikke tilegner oss utfra et eller annet behov. Selv er jeg ganske lat. Samtidig er jeg et pliktmenneske. Med det mener jeg at jeg ikke har lett for å nyte latskapen hvis jeg vet at det ligger en eller annen plikt og venter på meg. Da gnager denne plikten hull i hyggen, og så kan det være det samme.

For at hverdagslivet skal kunne håndteres, må vi finne strategier. Mine strategier har en tendens til å gli over i det nevrotiske, men jeg vil likevel forsvare dem. Jeg har et stort kontrollbehov, veldig stort. Noen ganger kan det nok plage andre, men mest av alt gleder det meg selv.

I dag har både elever og lærere i klassen min avspasert. For meg betyr det en kjærkommen dag til å rette tentamener. Men det er jo så mye annet som er mer fristende enn å sitte bøyd over 52 mer eller mindre velskrevne elevtekster, og jeg vet av erfaring at jeg lett kunne havne i uføret: Avislesing, blogging, lang lunsj og andre festligheter kunne godt fortrengt arbeidet som må gjøres. Og hadde jeg falt for fristelsen, så ville jeg altså vært full av selvbebreidelser og egentlig hatt lite glede av som var ment å være trivelig.

stiler

Det er da jeg henter fram min indre nevrotiker og lager en liste. Jeg organiserer sånne dager på forskjellig måte. Noen ganger bestemmer jeg meg for å jobbe med skolearbeid i 45 minutter, for så å gjøre noe hyggelig eller litt husarbeid i 45 minutter. På den måten fyller jeg dagen med både nytte og hygge, – jeg har kontroll.

I dag valgte jeg en lignende strategi. Det er begrenset hvor lenge jeg orker å sitte bøyd over tekstene, og jeg trenger pauser. Jeg bestemte meg for å gå gjennom fem og fem tentamensbesvarelser. I pausene mellom disse kunne jeg velge å gjøre to punkter på denne listen:

Tømme og sette på vaskemaskinen
Skjære opp poteter til middag
Lese Fredriksstad Blad
Lese Dagbladet
Rydde kjøkkenet
Rydde oppvaskmaskinen
Spise lunsj
Arrangere hyasinter
Rydde i magasinene mine
Lese mine faste blogger
Vanne blomster

blomster1

Om du skulle synes det er nevrotisk, så har jeg altså vært nevrotisk hele mitt liv. Da jeg gikk på gymnaset og var nedlesset i lekser, valgte jeg samme strategi: Først fransklekse, så en kopp te og et kapittel i en roman; historielekser, så en kopp te og Dagsrevyen – og sånn holdt jeg på til jobben var gjort.

Det gikk aldeles utmerket i dag også. Da jeg satte meg til for å lese noen blogger, hadde jeg all verdens gode samvittighet. Jeg hadde nettopp fullført rettingen av fem besvarelser, og det var tid for en liten premie.

Mange jeg kjenner jobber hele tiden. Noen av venninnene mine setter seg ikke ned om kvelden før huset er blåst, og det betyr at noen ganger får de aldri satt seg ned. Andre utsetter og utsetter det arbeidet som må gjøres, og så blir de superstresset når det baller seg på. På lista mi står det at jeg bare unntaksvis skal gjøre noe nyttig etter klokken sju om kvelden – uansett hvordan huset ser ut. Så gjør jeg ikke det. Så blir jeg ikke så sliten. Så blir jeg kanskje ikke utbrent. Så møter jeg kanskje ingen vegg.

Det er mulig jeg er litt nevrotisk, men da er den nevrosen en nødvendighet for at jeg både skal kunne gjøre en jobb og dyrke min naturlige latskap.

14 responses to “Nevrotisk, jeg?

  1. Jeg synes mere du er diciplineret, ikke neurotisk. Jeg har ikke den diciplin, og jeg har prøvet med de lister, men har glemt at føje de sjove til 😉 måske det kan få mig til ikke at lave det hele om aftenen, fordi jeg bloggede hele formiddagen 😉

  2. En perfekt måte og arrangere dagen på synes jeg!
    Bruker mye av det samme selv i min hverdag. En perfekt måte å komme seg igjennom ting som virker helt håpløst.

    Er det hyasinter du har satt rett i vann der på bildet?

  3. Det er disiplinert, Lene, – nevrotisk disiplin. Og det er en nødvendighet med de hyggelige tingene på listen. Man skal jo ha en premie 🙂

    Det er hyasinter, tordenhill. Jeg har begynt så smått å samle på hyasintglass, men det er ikke lett. Det er nemlig flere som har fått samme ideen. Når jeg kjøper dem må jeg fylle en bøtte med vann og få av all jord. Og så blir de plassert i glasset sitt. Det er snart jul, må vite.

  4. Jeg synes det er genialt ! 🙂 Og jeg skal snart ha hyasinter jeg også — mmmmh, jul i nesa

  5. Ja, nevrotisk, men veldig gjenkjennelig – jeg er nemlig helt lik selv. Elsker å lage lister, og elsker enda mer å krysse av det jeg gjør på disse listene. Hm, når jeg tenker meg om så er det tusen ting jeg burde gjort her hjemme nå, men jeg sitter kun og leser blogger. Her er det ListeTid… 🙂

  6. Det var et inspirerende indlæg for mig, det med din dagsplan. Tror jeg skal øve mig i din metode 😉

  7. Jeg tror snart vi kan danne en forening, Astrid Det er visst flere av oss.

    Ideen er gratis, Betty.

  8. Jeg kom til at taenke paa Terningemanden. En skraemmende bog om en mand, der laver et meget specielt system for ALT i sit liv.
    http://www.litteraturnu.dk/univers.php?action=read&id=380#
    Men en lille forsigtig dagsplan kan vist ikke skade.

  9. Æsj… er jeg da den eneste som ikke har kontroll på hverdagen – i det hele tatt???
    Hva er hemmeligheten? Hvordan klarer du å følge listen? *sukk*

  10. Jeg synes det er en fantastisk ide at lave sådan en arbejdsliste. Jeg har også forsøgt, men jeg har simpelthen ikke disciplin nok til at følge den. Men jeg prøver stadig, for det skaber sådan et godt overblik.

    Jeg elsker hyacinther. 😀

  11. Denne terningmannen har du fortalt om før, og jeg hr fortsatt lyst til å lese den, Holger. Jeg får se om jeg kommer dit en gang, uten å kaste terning.

    Jeg klarer å følge den fordi den inneholder så mye hyggelig jeg gleder meg til å gjøre. FruJones. Bare prøv så skal du se.

    Prøv igjen, jensdrejer. Det går nok, skal du se.

  12. Terningemanden soerger ogsaa altid for, at der er noget godt paa hans liste. Det der gaar galt for ham er at nogle af valgmulighederne paa hans liste, der vel altid har 6 punkter, udvikler sig til det ekstreme.
    Der findes foroevrigt en Anders And, historie, hvor han paa en biltur lader sig lede af nogle tilfaeldigheder. Var det en harefod? Det bringer mig til at taenke paa, om alt skulle vaere forudbestemt, hvad jeg ikke rigtig tror paa.

  13. Jeg kender i oevrigt en anden leg, som jeg brugte med boernene, da de var smaa.
    Vi ved jo alle, at der altid er noget at tage fat paa i et hus. I stedet for at lave en liste stiller man sig et eller andet sted i huset. Der er garanteret noget paa det sted, der mangler at blive lavet. Saa goer man det. Og der er en god mulighed for, at denne opgave bringer en hen til et nyt sted i huset, hvor en ny opgave venter.
    Det er rigtig underholdende, og man finder mange morsomme ting. Men man kommer ikke rigtig i bund med tingene.
    Boernene snakker stadig om -rydde op legen – 25 aar senere

  14. Du er jammen hakket verre enn jeg er, Holger. Og det er alltid godt å vite. Det viktige er vel at noe blir gjort.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s