Jenter som kommer

I går lå den i postkassa vår, – boka til Ida. Selv om boka har to forfattere: Ida Jackson og Maren Kristiane Solli, så er dette Idas bok i mitt hode. Jeg håper Maren tilgir meg at jeg bare fokuserer på Ida både i tekst og bilder i denne posten. Ida har vært en del av mine barns vennemiljø i mange år, og det føles så underlig å se navnet hennes på omslaget til en bok. Nå er de så voksne at de kan gi ut bøker! Vi er mange som har fulgt skriveprosessen hele veien. Det har vært en lang og slitsom vei for de to unge forfatterne, og nå trekker vi pusten og senker skuldrene alle sammen. De kom i mål.

Ida Jackson er den samme som Virrvarr i Revolusjonært roteloft, – etter min og mange andres mening en av Norges aller beste bloggere. Til tross for sin unge alder, hun er så vidt rundet tjue, har hun en spennende livshistorie, og den bruker hun friskt i bloggen sin. Der skriver hun om det meste, – både det hyggelige og det mer uhyggelige. Hun er gammelt steinerbarn og forteller med mye ironi om sin egen oppvekst. Som en link til dette har hun en serie poster som heter Skeptikerskolen. Her tar hun for seg alternativ medisin og andre relaterte emner på en nøktern og spenstig måte. Selv strever hun med en bipolar lidelse som gir både sorger og gleder, og om dette skriver hun i Gale damen. Og så er det hverdagslivet, ektemannen Daniel og selvfølgelig feminismen og politikken. Det faktum at hun selv illustrerer bloggen sin gjør den ikke dårligere. Hvis du ennå ikke har oppdaget Revolusjonært roteloft, så gjør deg selv en tjeneste.

Men denne gangen er det altså Jenter som kommer det skal handle om. Boka er ei bok om alle som har sex med damer, – inkludert menn og damene selv. Ida og Maren var på jakt etter nettopp en slik bok. Da de fant ut at den ikke fantes, bestemte de seg for å skrive den selv, og nå er den her.

Jeg har lest deler av den, og jeg liker det jeg leser. Det er lett å høre Idas stemme, og mye av det er uten tvil Virrvarrs penn. Disse jentene får meg til å le, og jeg møter mine egne tabuer allerede i første kapittel. Det heter Anatomi,, og det starter med en refleksjon rundt det besværlige navnet på kvinners kjønnsorgan. At det er besværlig er det ingen tvil om. Selv har de landet på ordet fitte, – et umulig ord å bruke for meg uansett hvor vanlig det måtte ha vært i urnordisk tid. Jeg klarer ikke å bli fortrolig med det. Bare det at jeg skrev det her, – og det blir med den ene gangen, gjorde at pc-en min ble helt grønn. Jeg anerkjenner forfatternes argumentasjon for å bruke navnet, selv om jeg bærer på en tradisjon som gjør at det smaker av overgrep og ekle gutter på barneskolen for meg. Hvis neste generasjon kvinner får et naturlig forhold til ordet, så skal jeg forsøke å henge med. Jeg vet jo av erfaring at kjønnsord skifter valør ettersom tiden går. En gang i 1972 eller deromkring satt jeg ved middagsbordet sammen med mamma og pappa. Jeg fortalte dem om en ekkel gutt, som var en skikkelig kødd. Resultatet var en rasende pappa og forvisning til barnerommet. Nå sier den samme pappaen min både kødd og kødde. Tiden bleker alle ord, og med den til hjelp kan jeg kanskje en gang i en fjern framtid ta det spisse, ekle ordet i munnen uten at det smaker vondt.

Men jeg skulle fortelle hvorfor jeg lo: Noen sverger til blomst og andre forskjønnende omskrivinger, – skriver jentene i boka si, og fortsetter: Forfatterne av «Venus . norske kvinner sett nedenfra» foreslår venusblomst som et alternativ. Vi opplever dette som litt i overkant poetisk. Hvordan går det når du får sopp i blomsten og må til gynekologen? Blomst og venusblomst er ganske fremmedgjørende begreper. Du avskjærer underlivet og snakker om det som noe ikke-kroppslig. Blomster har verken hår, kjønnssaft eller kroppslukt. En våt fitte er seksuelt opphisset, en våt blomst har stått ute i regnet.

Jenter som kommer er en ryddig og opplysende sex-håndbok. Jeg leser sjelden sånne bøker, men denne interesserte meg, og jeg velger å tro at det ikke er bare fordi forfatteren er en jeg vet hvem er. Det er flott at noen lager en sex-bok sett fra jenters synsvinkel, – og jeg vet at det trengs. Det ser jeg når jeg har det som kalles samlivslære med mine elever. Det er ikke uvanlig at guttene ikke har hørt om klitoris, noen av dem tror jenter har to kroppsåpninger i underlivet og nesten alle, både gutter og jenter, mener at gutter er mer opptatt av sex enn jenter. Det samme kan vi lese når pressen tar for seg seksulle spørsmål. Kvinner som ikke får orgasme sier at det ikke gjør noe, de har da et fint sexliv likevel. Mulig det, – men kan du forestille deg en mann si det samme? Som tittelen mer enn antyder, er prosjektet til denne boka å skrive om nettopp jenter som kommer, – og hvordan de kommer dit.

Boka har vakt litt oppsikt i vår lille andedam, og det skyldes selvfølgelig temaet. Sex vekker alltid oppsikt. Ida og Maren har vært på forsiden av Dagbladet fredag for et par uker siden, de har blitt intervjuet i det som er av aviser og ukepresse, de har vært på radioen og nå skal de visstnok på talkshow også. Du verden! I går var det lokalavisa sin tur. Fredriksstad Blad ved Christian Sørgjerd hadde et veldig bredt og godt intervju med Ida Jackson. Det er et ryddig intervju, men som vanlig må journalisten klusse det litt til. Hva er det med den yrkesgruppen der egentlig? Til tross for at Ida blogger opp til mange ganger hver dag, skriver hun nesten aldri om sex. Likevel kaller han henne en sexblogger. Synd det ikke er lagt ut på nettet så dere kunne lese det selv.

Det morsomme er at Ida selv har gjort en ny vri på medieinteressen. Hun har valgt å skrive anmeldelser av alle som har intervjuet henne, – og det ser nesten ut til å ha fått journalsitene til å sette kaffen i halsen. Det har vakt oppsikt i medieverden og vært gjenstand for nye intervjuer.

Men nå må jeg lese videre. Kanskje det er noe å lære for en voksen dame også.

Og så må du ha meg unnskyldt Ida, men på samme måte som Jo Nesbø fikk meg til å tenke på Jenter som kommer, – får boka deres meg til å tenke på Jenter som kommer: