Fem slag rotting for oppsetsighet

Det er en skrekkens bok jeg skal fortelle dere om i dag, og jammen passer det godt også. Da vi flyttet til vår nye skole for fem år siden, forlot vi en gammel byskole som ble bygd i 1875. Før vi låste døren bak oss, forsøkte vi å ta med oss det som kunne ha historisk interesse.

boka

Boken er sirlig håndskrevet, og når man åpner den, ser man på skriften at de har vært mange om å skrive. Dette er en straffeprotokoll for Seiersten skole. Den første rapporten er fra 23. januar 1899, – den siste fra 22. februar 1911.

«Hjalmar Olavesen 6te C kl er idag straffet med 8 slag ris for tobaksrøgning i frikvarteret, løgnaktig forklaring ved det optagne forhør – og forsøg paa rømning af frykt for straf. Torjus Hansen tilstede.
14/9-1900 Andreas Lundestad

På denne tiden var det lov å straffe skolebarn korporlig, men det skulle foregå etter bestemte regler. En av reglene var at det skulle føres referat, – en annen at straffen skulle utføres med et vitne til stede. I 1936 ble det forbudt for lærere å slå, – mens foreldre ustraffet kunne pryle sine små helt fram til 1987.

«Reinert Petersen 2 a kl har idag faaet ris for ulydighed og stadig uopmerksomhed. Moderen er underrettet om forholdet. Til stede frøken Bøckmann.
18/5-99 Anna Karoliusen

Boken er virkelig et studium verdt. Her kan man lære noe om hvilke forseelser ungene gjorde seg skyldige i, hvem som fikk fysisk straff, hvem som utøvet straffen osv. Av protokollen forstår jeg at det måtte være et vitne til stede når straffen ble utført. Det gir meg ekle bilder i hodet. Ikke nok med at en voksen person skulle slå et barn, men en annen voksen skulle være til stede for å bevitne det hele. Det var, absurd nok, antagelig godt ment. Man skulle kanskje passe på at den som slo ikke drev straffen for langt.

11

«Jørgen Jørgensen af 4a har idag faat 4 slag ris fordi han bed en kammerad saa der vistes 2 huller paa skindet og 2 merker efter tænder. Lundestad til stede. Torsten Hansen af 4a fik har ogsaa faat 4 slag ris fordi han skrev noget utugtigt paa et trækpapir. Lundestad til stede.
Seiersten 20-1-02 Sverre Rød

I protokollen finner jeg over 400 rapporter om fysisk avstraffelse. Det kommer neppe som en overraskelse at det nesten bare er gutter som ble straffet på denne måten. Hva det skyldtes, vet vi mindre om. Var det sånn at jentene oppførte seg mer til lærernes tilfredsstillelse, – eller kviet man seg for å slå jenter? Kanskje var det både det ene og det andre. Vi vet fra et historisk skrift fra Slottsfjellet skole i Tønsberg at det i hvert fall der var forbudt å straffe piker over ti år med slag.

«Olav Jonassen og Haakon Thorvaldsen af 2b kl er idag straffet med ris fordi de paa hjemveien fra skolen spendte en af kameratene saa han har men deraf, kanskje for livstid.
Fru Karoliusen og frøken Bøckmann til stede.
19. sept 1907 Signe Bru

Hva var det så disse ungene ble straffet for? Gjengangerne og det store flertallet av rapporter handler om manglende lekselesing eller skulking, men slossing, løgn og tyveri blir også nevnt. Variasjonen i utvalget her skyldes min utvelgelse og er ikke representativt for protokollen. Jeg vil tro at 80% av avstraffelsene er begrunnet i manglende lekselesing eller skulking.

14

Mange ganger karakteriseres den uønskede handlingen med mer diffuse begreper: slett oppførsel, dovenskap, uskikkelighet, oppsetsighet, gjenstridighet, sluskeri, slurveri. Mange av disse begrepene har nesten gått ut av språket vårt. Når man leser protokollen er det ingen tvil om at det var læreren som hadde hele definisjonsmakten. Her gis det ingen nærmere forklaring på hva som egentlig hadde skjedd. Mon tro hva som lå bak noen av disse vage beskyldningene. Var det ingen som stilte spørsmål, ingen som var ungenes advokat?

18

221

15

6

9

19

4

Noe av det tristeste er å lese hvem som fikk straff. Flere steder kan vi lese noe sånt som dette:

«Teodor Andersen af 6 kl sinker har idag faat ris i overværelse av Blommenholm. Han har flere gange siden han kom i klassen hos mig gjort seg fortjent til korporlig refselse dels ved skulking, dels ved ikke at lese lekser og annen slett opførsel. Da han uaktet flere gange formanet og faat udsættelse ikke forbedrer seg, maatte nu regelret ris til.
29/4-99 Sverre Rød

Sinkene, – det var de ungene som ble satt i hjelpeklasse fordi de av en eller annen grunn ikke kunne følge vanlig undervisning. Her skjuler det seg mange skjebner: unger med dysleksi, unger som har vært utsatt for vold og overgrep, unger med psykiske problemer. Og så blir de møtt med av en lærer med rotting når de ikke klarer å lære leksene. Jeg ser for meg ansiktene til noen av våre elever.

20

«Karl Johan Brovold af 2a har idag faat ris for stadig dovenskab. Frøken Larsen til stede.
10/6-99 Signe Bru

Det er spennende å lese i protokollen, og jeg har også lest litt høyt fra den i klassen min. Men selv om vi av og til må dra på smilebåndet når vi leser, skal vi passe oss for å gjøre dette til underholdning. Selv om det er lenge siden den siste ungen i Norge ble slått med rotting, så finnes det fortsatt unger som blir mishandlet både her og andre steder. Da jeg leste høyt i klassen, kunne en elev med slekt i Libanon fortelle at dette haddde hun opplevd på en libanesisk skole nå nylig.

«Julius Jacobsen, Harald Bøe og Georg Kristoffersen – 4a kl – er idag i overvær af Lundestad straffet med ris fordi de igaar under skitur havde listet sig til sammen at medbringe 1/2 liter laddevin kjøbt hos Fr Olsen i Brocksgade.
Seiersten 9de februar 1901 Andreas Wiese

Her og der får vi informasjon av helt annen karakter enn det som har med skole og avstraffelse å gjøre. Et sted forstår vi at det var mye is i Glomma vinteren 1901. Jeg har hørt at det var noen isvintere under krigen, men i min levetid her i byen har jeg aldri opplevd at det har vært mulig å gå på isen i elva.

«Anders Fjell, Sigurd Møller og Hans Hansen har i dag faat hver 3 slag rotting fordi de forsømte skole ved at gaa paa isflag.
19/01.01. Blommenholm

13

Jeg vet at det var ganske mange kvinnelige lærere ansatt på Seiersten skole. Likevel er det nesten bare mannlige lærere som står for avstraffelsene. Noen unntak finnes. Det kan se ut som om kvinnelige lærere holdt seg til hverandre: Når en kvinnelig lærer slår, er det også en kvinnelig lærer som er vitne, og ingen er vitne når det er en av motsatt kjønn som slår. Det er heller ikke til å komme fra at det er noen navn som går igjen blant dem som holdt i rottingen. Av det kan man jo gjøre seg noen tanker.

olaf

I våre dager skal hjemmet underrettes hvis det skjer noe uregelmessig på skolen. At det ikke var helt på samme måte i 1899 fikk lille Torjus Sofus Hansen erfare.

«Torjus Sofus Hansen er idag i overvær af Lundestad blit straffet med rotting fordi han havde ropt efter lærer Blommenholm paa gaden forleden dag. Gutten fik dessuten et par slag rotting fordi han truer med at «si» det til mor.
30/9-01 Andreas Wiese

Dessuten var det ikke alltid foreldrene var disse ungenes allierte. Noen steder i protokollen kan vi lese at elevene har fått ris på skolen etter oppfordring fra foreldrene, – eller faderen som det gjerne står.

«Elna Larsen i 2 kl fik idag efter faderens opfordring 2 slag ris for gjentagen løgnaktighed.
22-9-99 Solveig Bøckmann

8

Ved et tilfelle var faderen til og med vitne til avstraffelsen, og jeg vet fra andre kilder at foreldre kunne innkalles til skolen for selv å straffe sine barn i påsyn av læreren:

«Fritz Kløver har idag faaet ris for gjentagen skulking af skolen. Straffen blev udført af Lundestad og Wiese i overvær af guttens far.
8/10 1901 Lundestad

Denne karen hadde tydeligvis alle mot seg. Både far og vergeråd var skjønt enige om at juling måtte til. Han hadde vært delaktig i et frugttyveri i Trara skoles have? Men hva slags frukt var det han hadde stjålet i desember 1900? Det var nemlig da straffen ble eksekvert. Dette er den samme kalde vinteren som er nevnt tidligere.

vergeradet

Det er fortsatt nok av dem som kan fortelle oss at ungdommen aldri har vært verre enn den er nå, – og sånn har det alltid vært. Når min far forteller fra sine skoledager på 1950-tallet fortoner dagens elever seg som engler. Noe av det som resulterte i slag med rottingen mellom 1899 og 1911 er tøffere enn det meste av det vi opplever i vår skolehverdag, så de kunne nok den gang også.

«Arvid Rosenlund og Torgeir Hansen af 5a kl er straffet med ris, – den første fordi han under leg i frikv. stak en kammerat med kniv, – den anden fordi han slog en kammerad da de gik ud. Vidne: Andersen.
20/2-07 K Kristoffersen

Veldig mange av barna vi kan lese om i denne protokollen er veldig små. Andre- og tredjeklassinger, unger på åtte – ni år, ble regelrett pisket med en myk kjepp fordi de ikke hadde lært leksene.

siden1

Hva tenkte de på disse lærerne? Hvordan kunne de oppmuntre hverandre til å slå små barn? Visste de ikke hvordan leveforholdene til mange av disse ungene var? Forsto de ikke hva for et overgrep de begikk? Vel, – det var en annen tid, og man hadde et annet syn på det meste. Har du lyst til å vite mer om bakgrunnen for at man så det som naturlig å slå unger både hjemme og på skolen, kan man ta en titt på Bente Hallands masteroppgave fra 2007: Avskaffelse av fysisk straff av barn i Norge 1889 – 1936.

1

Selv om det er lenge, lenge siden dette skjedde, og de omtalte i boken er døde, har jeg likevel forandret på både elevers og læreres navn.

Reklame

18 responses to “Fem slag rotting for oppsetsighet

  1. For en post… Fantastisk! Altså, jeg har ikke lest hele – må komme tilbake senere, men ville alle først berømme deg for å skrive ned dette – og dokumentere med bilder. Nesten som en historietime dette her… Gleder meg til å lese hele!

  2. …og for å unngå evt misforståelser; Er selvfølgelig ikke fantastisk dette med avstraffelser av barn, men det skjønte du sikkert? Ble bare så grepet av dette funnet og at du faktisk har tatt deg tiden til å dokumentere med så mange bilder og masse, deilig tekst.

  3. Huff jeg blir helt uvel jeg.. Godt vi har kommet lengre enn denne måten å håndtere problemer på. Og ut i fra alle beskrivelsene av barnas oppførsel den gang, så betyr det kanskje at avstraffelsene ikke hadde særlig effekt, for barna er vel ikke verre i dag…? Jeg mener, ettersom den antatte preventive effekten er tatt vekk, burde ungene i dag herje hundre ganger verre enn den gang? Eller???
    Eller er det slik at barna den gang ble oppfattet som løgnaktige og dovne når de ikke hadde gjort lekser men at sannheten var at de ikke hadde reell mulighet, at de ikke hadde tid (jobbet kanskje, hjalp til hjemme…?) eller ikke hadde evner, ikke fikk hjelp hjemme eller at det rett og slett ikke var miljø for å gjøre lekser… Og er det slik at barna i dag har puter sydd under armene og ligger og slanger seg på sofaen med pc-spill og msn og en dvd eller tre i stedet for å utnytte muligheten til aktiv læring…?
    Jeg vet ikke jeg, men det er jo ikke sikkert at tidene egentlig har endret seg så veldig, når alt kommer til alt. Eller at ungene i dag er så mye verre enn for hundre år siden… Men de har det antakelig bedre i dag enn den gang… Men om de blir bedre mennesker er jo ikke sikkert…

  4. Puha, sikken et indlæg. Jeg synes det var meget ubehageligt at læse og jeg er glad for at det er helt anderledes i dag. Mens jeg læste, kunne jeg ikke lade være med at forestille mig, hvordan alle de børn så ud og hvordan de boede derhjemme. Jeg tror de fleste af alle disse mennesker havde et meget hårdt liv – også lærerne.

  5. Får meg til å tenke på Niels Henrik Abel og hans lærere, selv om det er enda et århundre tilbake i tid. Såvidt jeg husker hadde han hellet med seg da hans matematikk-klasse fikk ny lærer; den forrige hadde fått sparken for å ha prylt ihjel en av elevene sine (forhåpentligvis ble han også straffet for ugjerningen). Den nye læreren tente Niels Henriks interesse for matematikk, og resten er historie.

    Takk og lov for dagens skolesystem! Skolepedagogikken er en prossess som aldri tar slutt, men når vi ser på de store linjene er det godt å se på alt som har blitt bedre.

  6. Til dere som leser med og ikke kjenner Fredrikstads historie. Denne og en annen skole ble bygget i 1875. Skolene ble finansiert som et spleiselag mellom kommunen og de velstående sagbrukseierne i byen. Fredrikstad fikk sitt navn Plankebyen nettopp i denne tiden. Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860 poppet det opp sagbruk hele veien langs elva, befolkninge vokste rasende fort og vi fikk en stor arbeiderklasse. Det er barna fra denne arbeiderklassen som gikk på Seiersten skole ved århundreskiftet. Deres muligheter og hjemmekultur for å få gjort lekser var nok ikke all verden, og flere av de litt eldre ungene hadde nok arbeid å gjøre i tillegg til skolen.

  7. Jeg undrer mig over, at det i Norge allerde i 1936 blev forbudt lærere at slå børnene,
    her i Danmark blev det først forbudt 1.8.1967.
    I 3.klasse i 1947 fik jeg min eneste ørefigen og det for at snakke i timen,det var ikke rart
    når alle kunne se på.
    Min farfar fortalte ofte,at han måtte hjælpe sin yngste søn med regnestykkerne, som han havde
    meget svært ved at forstå. Han gav sønnen et par på siden af hovedet og så kunne han regne!! ?
    Det er godt at tiderne har ændret sig så børnene ikke er bange i skolen.

  8. Takk for synliggjøringa, og for den vonde smaken i munnen.

  9. Som du ser, C.O. kunne man fortsette å slå sine barn i hjemmet mye lenger, kanskje en mager trøst for noen.

    Velbekomme Syltegeek.

  10. Tilbaketråkk: mæææd! « Thomasjohannesen’s Blog

  11. Kjempeinteressant! Mere!
    Er dette protokoller dere har ved skolen?
    (Sorry.Er arkivar. Måtte bare spørre)
    Protokollene er forresten et glimrende utgangspunkt for historie-oppgaver.

    Bestefaren min fortalte at han fikk et stygt og truende blikk fra sin mor lærerinna når han ikke kunne leksene, og så fikk han juling av faren når han kom hjem. Arbeidsdeling i heimen, liksom. Jeg har ikke hørt noe om at hun slo elever, men hun slo sine barn. Dog ikke så hardt og så ofte som sin mann. Min bestefar ble forresten den fredeligste og fordrageligste far og bestefar man kan tenke seg.

  12. Jeg skulle gjerne skrevet mere, men jeg vet ikke om vi har flere protokoller. Jeg skal sjekke. Takk for fin fortelling, og velkommen hit.

  13. Utrolig interessant innlegg – jeg skulle bare kjapt inn her for å kikke, og så ble jeg sittende og lese lenge 😉

  14. Velkommen hit, Antidamen, – og bli så lenge du vil.

  15. Veldig interessant lesing! Jeg skulle gjere ville kikket nærmere på protokollen, og skrevet en sak om dette i journaliststudiet. Tror du det er mulig?

    Bjørn,
    journaliststudent, Tønsberg

  16. Om det er mulig, vet jeg ikke. Det er ikke min protokoll. Du får kontakte sjefen på skolen min. Men strengt tatt har jo du denslags protokoller rett utenfor stuedøra di. Hvis du ser på lenkene i posten her, finner du henvisning til Slottsfjellet skole i Tønsberg, og det høres ut som om de har mer å by på enn den lille boka jeg har brukt.

  17. Selv om det ble fordbudt å slå elevene i 1936 var det da helt normalt på Seiersten også å rappe elevene over fingrene eller lignende.. og det i klasserommet mener jeg. Pappa er født i 1936 og begynte på Seiersten i 2.klasse på 40-tallet og jeg tror ikke slikt var ferdig med den gang. Så var ikke slag som i å slå…. Men forskjellen er ikke så stor mellom et slag og et rapp.

    • Det har nok vært lærere som har brukt vold mot elever også i vår tid. I England tror jeg det var lovlig til langt opp på 70-tallet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s