Boktyven

Foran meg på bordet ligger månedens lesesirkelbok, – Boktyven av Markus Zusak (Jeg er som vanlig sent ute og leser de bøkene alle andre er ferdige med å snakke om!). Det spørs bare om jeg rekker å lese den før 1. desember. Men jeg behøver ikke lese en roman for å skjønne hvem som er den virkelige Boktyven i mitt liv. Du har den foran deg i dette øyeblikk: Bloggen.

Jeg bruker livet mitt til mye forskjellig. Først og fremst selger jeg selvfølgelig arbeidskraften min for brød og vin. Det er en nødvendighet, men heldigvis også en av de største gledene i livet mitt. Så skal det soves og spises. En og annen vaskemaskin må settes på, og et gulv eller to skal vaskes. Det skal innrømmes at jeg er glad i å se på TV, og krim og andre serier har lett for å kreve at jeg følger med.

Og så er det bloggingen. Den tar ikke all verdens tid, kanskje en time om dagen inkludert både lesing og skriving (Når jeg skriver store poster spanderer jeg nok noe mer), men det er altså den timen jeg før brukte til å lese.

Jeg får tid til nesten det samme som jeg fikk tid til før jeg begynte å blogge, nesten. Men det sier seg selv at hvis døgnet er fullbooket, så krever en ny aktivitet at man må redusere på noe, – tiden må hentes et sted,  – og valget blir altså å stjele tid fra lesingen. Bloggen er den store Boktyven. Jeg leser fortsatt bøker, men omtrent halvparten så mange som det jeg gjorde før. Sånn er det bare.

Jeg manglet tid før jeg begynte å blogge også, og nå er det virkelig hastverk. Det er mye jeg ikke får tid til. Jeg har lyst til å strikke mer, og så drømmer jeg om å sy små, morsomme barneluer. Selv om jeg er med i en lesesirkel, har jeg lyst til å være med i en til, – en av det slaget der alle leser den samme boken og diskuterer den over litt vin og mat. Jeg ville veldig gjerne ha hevet meg på Uffe og cos søndagsleseklubb. Ikke har jeg lest Dorian Gray heller. Men det får så være. Det er ikke tid.

Jeg kan alltids ta det igjen siden. Mamma har blitt pensjonist, og hun leser et helt bibliotek hver uke. Bøkene venter nok på meg. Men jeg er nysgjerrig på Boktyven. De som har lest den er enten fulle av ovasjoner, – eller så kom de aldri lenger enn til side 50.

Jeg begynner i kveld.

Jeg må bare blogge litt først.