Den oransje kvelden

Så var vi der igjen, og ingen skal si at vi ikke var godt forberedt. Først har vi vært gjennom det årlige ritualet i avisene. Noen har et og annet de vil ha sagt om denne relativt nye halloweenfeiringen. De akker seg over denne importerte tradisjonen som visstnok ikke skal ha noe å gjøre i Norge. Kanskje glemmer de at mange av de tradisjonene vi tror er så særnorske også en gang kom snikende over grensen. Så er det alle som blir redde når de utkledde ungene står der, og til sist irritasjonen over at noen kliner til dørene med egg og annet svineri. Det sistnevnte er jeg fullt enig i, og jeg har senest i dag formanet mine egne elever om at sånt gjør man ikke.

Godterier var innkjøpt, lys tent og så var vi i gang. Det ble en enorm mengde turer opp og ned av sofaen. Min kjære og jeg synes nemlig det er morsomt å få besøk av hekser og spøkelser en mørk kveld i oktober. Visst er det en utenlandsk skikk som har rammet oss, men det blir vel ikke dårlig av den grunn. Visst tjener handelsstanden seg rike på ungenes fest – men jammen får vi noe igjen vi andre også. Søte unger som har kledd seg ut etter alle kunstens regler. Fantasifulle drakter og skummel sminke skal skremme oss som åpner døra.

Jeg tenkte jeg skulle komme dem i forkjøpet, så da det ringte på rev jeg opp døra og brølte: bøøø. Det var vellykket de fem første gangene, – men så… Jeg rev opp døra, brølte – og der sto det en bitte, bitte liten heks på omkring tre år. Knep eller knaps, sa hun og viste at hun var så liten at hun ikke en gang kunne dagens nødvendige setning. Mammaen så litt forskrekket ut over oppførselen min. Etter det nøyde jeg meg med å åpne døra stille og rolig.

I gamle dager gikk ungene julebukk i romjula. Dette er noe av det samme. Det er mørkt om høsten og vinteren og ikke så mye å finne på. Denne kvelden er de i hvert fall engasjerte i lek og moro. Noen foreldre lar ungene har en liten fest denne kvelden, og så går de ut og samler godterier. Det er uten tvil en tradisjon som aksellererer. I år var det minst dobbelt så mange på døra vår som i fjor. Jeg har lagt merke til at voksne også inviterer til halloweenfest.

Her hos oss nøyde vi oss med å se på TV, spise stekte epler og hygge oss med ungene som kom på døra.

Skrem oss mer neste år da, unger!

Buuuuuu!!!!

5 responses to “Den oransje kvelden

  1. Jeg har ikke sett noen utkledde barn i år, bortsett fra henne som fór ut herfra i 6-tiden. Kanskje har det sammenheng med at barn er så late nå til dags, de gidder ikke ringe på en blokk for så å gå opp til 3 etasje 🙂

  2. Og det er nettopp grunnen til at jeg ikke gidder ha så alt for mange motforestillinger mot denne feiringen. Jeg kunne ellers sikkert ha hostet opp noen. Ungene kommer seg ut i høstkulda, de finner på noe, er kreative. Her hvor vi bor kryr det av unger, og det er nok grunnen til at vi fikk så mange besøk i går. Og det fører mer med seg. I hele går så vi unger og ungdommer løpe, gå og sykle opp og ned i gata her. De var ute i mørket, de lekte og tøyset og tullet, – sånne ting som jeg i min nye kjerringtilværelse er overbevist om at vi gjorde hele tiden da vi var barn.

  3. HAHAHA – du skal have en dørspion, så du kan se hver der står derude FØR du forskrækker dem! 😆

    Jeg synes Halloween er meget sjov og jeg synes jo at vi skal gribe enhver lejlighed til at have det lidt sjovt og more os. Ellers bliver livet alt for trist. Men jeg synes også at det er lidt synd, at vi efterhånden er ved at glemme fastelavn. Jeg ved slet ikke om man har fastelavn i Norge? Jeg forstår ikke rigtig hvorfor vi ikke fejrer det mere. Måske er det fordi at forældrene ikke rigtig gider og ikke engagerer sig i børnenes fest.

  4. Jeg tror kanskje det handler om at det religiøse aspektet er borte, Jens. Veldig mange av oss er jo ikke lenger troende, og da kan det jo være ett fett om vi feirer fastelaven eller halloween eller noen annet. Poenget er at det skjer noe i hverdagen. Det er kanskje synd. Vi feirer ikke fastelaven her hos oss. Det vi gjør er å spise boller med krem en bestemt søndag i året, – men det skulle jo handle om fett først og faste siden, og fasten kommer jo ikke lenger. Den hadde vi forøvrig kanskje hatt godt av noen og hver av oss.

    🙂

  5. Sikke nogle herlige billeder. Og sikken en forskrækkelse!

    Jeg synes det er fint nok at holde en «helligdag» selv om man ikke er troende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s